Selvovergivelse og hvile

Å, hvor mange det er som går glipp av de rikeste velsignelser Gud har i vente for dem i form av helse og åndelige gaver! Det er mange sjeler som kjemper om særskilte seirer og særskilte velsignelser for å kunne utrette noe stort. Med dette i tanke føler de hele tiden at de må kjempe en sjelsfortærende kamp i bønn og tårer. Når slike mennesker under bønn ransaker Skriften for å lære å kjenne Guds uttrykte vilje, og de så av hjertet gjør hans vilje uten noe forbehold eller noen ettergivenhet overfor selvet, finner de hvile. All sjelekamp, alle tårer og all anstrengelse vil ikke kunne bringe dem den velsignelsen de lengter etter. De må helt og fullt overgi selvet. De må utføre det arbeid som tilbyr seg mens de sikrer seg den overflod av Guds nåde som blir lovt alle som ber i tro.VFM3 282.3

«Vil noen komme etter meg,» sa Jesus, «da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Luk. 9, 23. La oss følge Frelseren i hans enkelhet og selvfornektelse. La oss i tale og i hellig liv opphøye mannen fra Golgata. Frelseren kommer meget nær til dem som helliger seg til Gud. Dersom det noen gang var en tid da vi trengte til Guds Ånds virksomhet på våre hjerter og vårt liv, så er det nå. La oss gripe denne guddommelige kraft for å få styrke til å leve et liv i hellighet og selvovergivelse.VFM3 283.1