Kapittel 66—Enhet i Kristus Jesus

Da jeg var til stede ved rådslagningsmøtet i Generalkonferensens styre i september 1904, var mitt sinn sterkt opptatt med tanken om den enheten som bør følge med vår virksomhet. Jeg kunne ikke være til stede ved alle møtene, men i nattens timer ble den ene scenen etter den andre fremstilt for meg, og jeg følte at jeg hadde et budskap å gi vårt folk på mange steder.VFM3 297.1

Det gjør meg vondt i hjertet når jeg ser at vi med slike vidunderlige tilskyndelser til å bringe våre krefter og evner fram til den aller høyeste grad av utvikling er tilfreds med å være dverger i Kristi verk. Det er Guds vilje at alle hans arbeidere skal vokse opp til fullkomne menn og kvinner i Kristus. Hvor det er liv, er det vekst. Og veksten vitner om vitalitet. Ord og gjerninger bærer et levende vitnesbyrd for verden om hva kristendommen gjør for Kristi etterfølgere.VFM3 297.2

Når dere utfører det arbeid dere har fått, uten å øve strid eller kritikk mot andre, vil dette bli fulgt av en frihet, et lys og en kraft som vil gi preg og innflytelse til de institusjoner og foretagender som dere er knyttet til.VFM3 297.3

Husk på at dere aldri er på sikker grunn når dere er opprørt og når dere føler det som deres plikt å skulle rette på hver eneste sjel som kommer i deres nærhet. Dersom dere gir etter for fristelsen til å kritisere andre, peke på deres feil og bryte ned det de utfører, så vær overbevist om at dere ikke blir i stand til å gjøre deres egen del edelt og godt.VFM3 297.4

Dette er en tid da hver mann i en ansvarsfull stilling og hvert medlem i menigheten bør sørge for at hver eneste side av deres arbeid blir i nøye samklang med Guds Ords lære. Ved utrettelig aktpågivenhet, ved inderlig bønn og ved Kristus-pregede ord og handlinger skal vi vise verden hva Gud ønsker at hans menighet skal være.VFM3 297.5

Fra sin høye stilling så Kristus, herlighetens Konge, himmelens Majestet, hvilken tilstand menneskene var i. Han hadde medynk med de menneskelige vesener i deres svakhet og syndighet og kom til jorden forVFM3 297.6

1909 — «Testimonies», IX, side 184—188. å åpenbare hva Gud er for menneskene. Han forlot de kongelige boliger, byttet sin guddom med menneskelighet og kom selv til verden for på våre vegne å danne en fullkommen karakter. Han valgte ikke sin bolig blant de rike på jorden. Han ble født i fattigdom, var av lav herkomst og bodde i den foraktede landsbyen Nasaret. Så snart han var gammel nok til å bruke verktøy, hjalp han til med å sørge for familien.VFM3 297.7

Kristus fornedret seg selv for å stå i spissen for menneskeheten og møte de fristelser og utholde de prøvelser som menneskene må møte og gjennomgå. Han måtte vite hva menneskene skulle komme til å møte fra den falne fiende, forat han skulle kunne vite hvordan han skulle kunne hjelpe dem som blir fristet.VFM3 298.1

Og Kristus er blitt satt til å være vår dommer. Faderen er ikke dommeren. Englene er det heller ikke. Han som tok på seg menneskelighet og som her i verden levde et fullkomment liv, skal dømme oss. Han alene kan være vår dommer. Vil dere huske dette, brødre? Vil dere huske det, predikanter? Vil dere huske det, fedre og mødre? Kristus tok på seg menneskelighet forat han kunne være vår dommer. Ingen av dere er satt til å være dommer over andre. Alt dere kan gjøre, er å holde dere selv under disiplin. I Kristi navn ber jeg dere gi akt på det pålegg han gir dere, aldri å sette dere i dommersetet. Dag etter dag har dette budskapet lydt i mine ører: «Stig ned fra dommersetet. Stig ned i ydmykhet.»VFM3 298.2

Aldri har det vært en tid da det er viktigere for oss å fornekte oss selv og daglig ta korset opp, enn det er nå. Hvor megen selvfornektelse er vi villige til å øve?VFM3 298.3