Stol på Gud

Enhver sjel har den forrett å kunne tale med Herren om sin særskilte trang og å sende opp personlige takksigelser for de velsignelser den daglig tar imot. Men de mange lange og åndløse, trosfattige bønner som blir sendt opp til Gud, er til byrde for ham i stedet for å være til en glede. Å, hvor meget vi trenger til rene, omvendte hjerter! Vi trertger til en styrket tro. «Be, så skal eder gis,» lyder Frelserens løfte, «let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes opp for eder!» Matt. 7, 7. Vi trenger til å lære å tro dette ord og til å ta Kristi lys og nåde med i alle våre handlinger. Vi trenger til å gripe fatt på Kristus og holde fast ved ham til vi vet at hans nådes forvandlende kraft viser seg i oss. Vi må ha tro på Kristus hvis vi ønsker å gi gjenskinn av hans guddommelige karakter.VFM3 332.3

Kristus kledde sin guddom i menneskelighet og levde et liv i bønn og selvfornektelse og i daglig kamp med fristelse forat han måtte kunne hjelpe dem som i dag er anfektet av fristelse. Han er vår dyktighet og vår styrke. Han ønsker at det menneskelige, når det tilegner seg hans nåde, skal få del i den guddommelige natur og på den måten unnfly fordervelsen i verden som kommer av lysten. Hvis Guds ord i Det gamle og i Det nye testamente blir gransket med troskap og får innpass i livet, vil det gi åndelig visdom og åndelig liv. Dette ord må vi akte hellig. Troen på Guds Ord og på Kristi kraft til å forvandle livet vil sette den troende i stand til å gjøre hans gjerninger og til å leve et liv i Herrens glede.VFM3 332.4

Herren har atter og atter pålagt meg å si til vårt folk: Ha tro og tillit til Gud. Stol ikke på at noe feilende menneske skal bestemme deres plikt. Det er deres forrett å kunne si: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love deg. De som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt! For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han. Fra deg utgår min pris. . . . Mine løfter vil jeg holde for deres øyne som frykter ham. De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!» Sal. 22, 23—27.VFM3 333.1

Disse Skriftens ord er enkle og liketil. Hvert menighetsmedlem bør forstå at Gud er den vi må se hen til for å kunne forstå vår personlige plikt. Det er riktig at brødre rådslår sammen, men når mennesker bestemmer nettopp hva deres brødre skal gjøre, så la disse svare at de har valgt Herren til sin rådgiver. De som i ydmykhet søker ham, vil finne at hans nåde er nok. Men når det ene menneske tillater et annet menneske å tre inn mellom ham og den plikten Gud har vist ham, sette sin lit til et menneske og tar dette menneske som sin veileder, forlater han den sanne plattform og går inn på en som er falsk og farlig. I stedet for å vokse og utvikle seg vil et slikt menneske miste sin åndelighet.VFM3 333.2

Det er ingen kraft hos noe menneske til å erstatte den mangelfulle karakter. Vi må hver især sette vårt håp og vår lit til en som er mer enn menneskelig. Vi trenger alltid til å huske på at det er nedlagt hjelp hos en som er mektig. Herren har sikret den nødvendige hjelp for hver sjel som vil ta imot den.VFM3 333.3