Kapittel 13—Ansvar i det ekteskapelige liv

Min kjæere bror og søster! Dere har forenet dere i en livsvarig pakt. Deres oppdragelse i det ekteskapelige liv er begynt. Det første ar i ekteskapet er et erfaringenes år, et år der mann og hustru lærer hverandres karaktertrekk å kjenne, på samme måte som et barn lærer lekser på skolen. La det i dette år, det første i deres ekteskapelige liv, ikke bli noe kapitel som kan forstyrre deres fremtidige lykke.VFM3 76.1

Å oppnå en riktig forståelse av ekteskapsforholdet er en oppgave som varer hele livet. De som gifter seg, begynner i en skole hvor de aldri oppnår noen avgangseksamen her i livet.VFM3 76.2

Min bror, din hustrus tid og styrke og lykke er nå knyttet til din. Din innflytelse over henne kan bli en duft av liv til liv eller av død til død. Vær meget forsiktig så du ikke ødelegger hennes liv.VFM3 76.3

Min søster, du skal nå lære dine første praktiske lekser med hensyn til ansvaret i ekteskapet. Vær forvisset om at du med troskap lærer disse lekser dag etter dag. Gi ikke rom for misnøye eller tungsinn. Du må ikke lengte etter et liv i makelighet og uvirksomhet. Vær stadig på vakt så du ikke gir etter for selviskhet.VFM3 76.4

I deres samliv må deres hengivenhet gjøre sitt til at dere begge blir lykkelige. Hver må gjøre sitt for at den andre skal bli lykkelig. Dette er Guds vilje med dere. Men på samme tid som dere skal smeltes sammen til ett, må ingen av dere la sin individualitet gå opp i den andres. Det er Gud som eier deres individualitet. Ham skal dere spørre: Hva er riktig? Hva er galt? Hvordan kan jeg best oppfylle hensikten med at jeg er skapt? «Vet I ikke ... at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme, og i eders ånd, som hører Gud til.» 1 Kor. 6,19. 20. (eldre overs.). Deres kjærlighet til det som er menneskelig, må være underordnet deres kjærlighet til Gud. Rikdommen i deres hengivenhet skal strømme ut til ham som ga sitt liv for dere. Når sjelen lever for Gud, sender den ut sin beste og høyesteVFM3 76.5

1902 — «Testimonies», VII, side 45—50. hengivenhet til ham. Går den rikeste strøm av deres kjærlighet til ham som døde for dere? Hvis det er tilfelle, vil kjærligheten til hverandre være i overensstemmelse med himmelens bestemmelse.VFM3 76.6

Hengivenheten kan være klar som krystall og vakker i sin renhet, og likevel kan den være overflatisk fordi den ikke har vært prøvd og forsøkt. Gjør Kristus til den første og den siste og den beste i alt. Ha ham stadig for øye, så vil deres kjærlighet til ham daglig bli dypere og sterkere for hver prøvelse den blir utsatt for. Og etter hvert som deres kjærlighet til ham blir større, blir deres kjærlighet til hverandre dypere og sterkere. «Vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet.» 2 Kor. 3, 18.VFM3 77.1

Nå har dere plikter å utføre som dere ikke hadde før dere trådte inn i ekteskapet. «Ikle eder da. . . inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet.» «Vandre i kjærlighet, liksom Kristus elsket eder.» Gi nøye akt på følgende undervisning: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode. . . Men liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Kol. 3, 12; Ef. 5, 2. 22-25.VFM3 77.2