Kapittel 36—Jesu tjeneste

Etter at Satan hadde fullført sine fristelser, forlot han Jesus for en tid. Engler laget mat til ham i ødemarken. De styrket ham, og hans Fars velsignelse hvilte over ham. Satan hadde mislykkes med sine kraftigste fristelser. Men han så allikevel fram til den tiden under Jesu virke da han ved forskjellige anledninger ville prøve sin sluhet mot ham. Han håpet fortsatt å kunne overvinne ham ved å egge opp dem som ikke ville ta imot Jesus, og få dem til å hate og drepe ham. Satan holdt et spesielt rådsmøte med sine engler. De var skuffet og rasende over at de ikke hadde oppnådd noe mot Guds Sønn. De besluttet at de måtte bli sluere og bruke sine krefter til det ytterste for å så mistro blant hans eget folk om hvorvidt han var verdens frelser. På denne måten forsøkte de å legge hindringer i veien for Jesu gjerning. Uansett hvor nøye jødene var med sine seremonier og ofringer, ville de bli lurt til å forakte og forkaste Jesus, hvis han kunne holde dem forblindet med hensyn til profetiene, så de trodde at Messias skulle komme som en mektig, verdslig konge.HH 134.1

Jeg ble vist at Satan og hans engler var meget aktive under Kristi gjerning. De påvirket menneskene til å vise vantro, hat og forakt. Ofte ble folket rasende når Jesus uttalte sine likeframme sannheter og irettesatte dem for deres synder. Satan og hans engler egget dem opp til å drepe Guds Sønn. Mer enn en gang tok de opp steiner for å steine ham. Men engler beskyttet ham og førte ham i sikkerhet, bort fra den rasende hopen. Igjen, mens de klare sannheter lød fra hans hellige lepper, la mengden hånd på ham og tok ham til et stup i den hensikt å kaste ham ned. Det oppstod strid mellom dem om hva de skulle gjøre med ham. Imens tok englene igjen og skjulte ham for mengden, og han unnslapp ved å gå gjennom den.HH 134.2

Satan håpet fortsatt at den store frelsesplanen skulle mislykkes. Han brukte all sin makt for å forherde folkets hjerter så de skulle avvise Jesus. Han håpet at så få ville bekjenne at han var Guds Sønn, at han ville betrakte sine lidelser og sitt offer som alt for stort for et så lite antall. Men jeg så at selv om det bare hadde vært to som hadde vært villige til å ta imot Jesus som Guds Sønn og stolt på at han kunne frelse dem, så ville han ha utført planen.HH 135.1

Jesus begynte sitt virke ved å bryte Satans makt over dem som led vondt. Han gjorde de syke friske, ga de blinde synet tilbake og helbredet de lamme, så de hoppet høyt av glede og æret Gud. Han ga helsen tilbake til dem som i mange år hadde vært skrøpelige og lenket av Satans onde makt. Med oppmuntrende ord trøstet han den svake, den redde og den fortvilede. De ulykkelige og lidende, som Satan triumferende holdt fanget, befridde Jesus fra hans makt ved at han helbredet kroppen og fylte dem med glede og lykke. Han vekket opp de døde, og de æret Gud for denne mektige åpenbaringen av hans kraft. Han utførte mektige gjerninger for alle som trodde på ham.HH 135.2

Jesu liv var fylt med omsorg i ord og gjerning, av medfølelse og kjærlighet. Han var alltid rede til å lindre sorg og smerte hos alle som kom til ham. Mange følte hans guddommelige makt på sin egen kropp. Allikevel, etter at underet var utført, var mange skamfulle over denne ydmyke, men mektige lærer. Fordi lederne ikke trodde på ham, var folket ikke villig til å ta imot Jesus. Han var en sorgens mann og vel kjent med smerte. De tålte ikke hans rene, selvfornektende liv. De ønsket å motta den ære som verden gir. Allikevel fulgte mange Guds Sønn og lyttet til hans undervisning. De slukte ordene som falt så mektige fra hans lepper. De var så meningsfulle, men allikevel så klare at selv den mest enfoldige kunne forstå dem.HH 135.3

Satan og hans engler forblindet jødenes øyne og formørket deres sinn. De egget folkets ledende menn og rådsherrene opp til å ta Frelserens liv. Folk ble sendt for å arrestere Jesus, men da de kom der han var ble de høylig forundret. De så ham full av medfølelse og medlidenhet over all den menneskelige sorg og smerte han var vitne til. De hørte at han i kjærlighet og ømhet talte oppmuntrende ord til de svake og hjemsøkte. De hørte ham med myndig røst irettesette Satan og befale at hans fanger skulle settes fri. De lyttet til de visdomsord som falt fra hans lepper, og de ble betatt. De klarte ikke å legge hånd på ham. De vendte tilbake til prestene og de eldste uten Jesus. Da de ble spurt: “Hvorfor har dere ikke ført ham hit?” fortalte de hvordan de hadde vært vitne til hans mirakler, og om de hellige ordene som de hadde hørt, fulle av visdom, kjærlighet og kunnskap. De avsluttet med å si: “Aldri har noe menneske talt som denne mann!” (Joh 7,45.46). Yppersteprestene anklaget dem for at de også hadde blitt forført, og noen av offiserene ble skamfulle fordi de ikke hadde grepet ham. Prestene spurte i en hånlig tone om noen av rådsherrene hadde trodd på ham. Jeg så at mange av de skriftlærde og de eldste trodde på Jesus. Men Satan hindret dem fra å bekjenne det. De fryktet folkets misnøye mer enn de fryktet Gud.HH 136.1

Så langt hadde Satans sluhet og hat ikke forhindret frelsesplanen. Formålet med Jesu komme til verden nærmet seg. Satan og hans engler rådslo sammen og besluttet å egge Kristi egen nasjon opp til å kreve hans blod og utsette ham for ondskap og hån. De håpet at Jesus ville bli harm over å få en slik behandling og miste sin ydmykhet og saktmodighet.HH 136.2

Mens Satan la sine planer, fortalte Jesus forsiktig sine disipler hvilke lidelser som han måtte gjennomgå, at han ville bli korsfestet og stå opp igjen den tredje dag. Men deres oppfattelsesevne var sløvet, og de forstod ikke hva han fortalte dem.HH 136.3