Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Herren Har Vist Meg…

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Kapittel 58—Helligdommen

    Jeg ble vist Guds folks bitre skuffelse over at Jesus ikke kom på det tidspunktet de hadde ventet ham. De forstod ikke hvorfor deres frelser ikke kom, for de kunne ikke finne noe bevis som talte for at profetisk tid ikke var slutt. Engelen sa: “Har Guds ord sviktet? Har Gud ikke klart å oppfylle sine løfter? Nei. Han har oppfylt alt han har lovt. Jesus har stått opp og lukket døren til Det hellige i den himmelske helligdom og åpnet en dør inn til Det aller-helligste og gått inn for å rense helligdommen. Alle som tålmodig venter, skal forstå hemmeligheten. Menneskene har tatt feil, det har ikke vært noen feiltagelse fra Guds side. Alt som Gud hadde lovt, ble oppfylt, men menneskene trodde feilaktig at jorden var den helligdommen som skulle renses ved slutten av profetisk tid. Det er menneskenes forventninger, ikke Guds løfter, som har sviktet.”HH 225.1

    Jesus sendte sine engler for å lede tankene til dem som var blitt skuffet, til Det aller-helligste, hvor han hadde gått inn for å rense helligdommen og utføre en særlig forsoning for Israel. Jesus fortalte englene at alle som fant ham der, ville forstå hvilken gjerning han skulle utføre. Jeg så at mens Jesus var i Det aller-helligste ville han bli viet til det nye Jerusalem. Når hans gjerning i Det aller-helligte var fullført, ville han stige ned til jorden i kongelig prakt og ta til seg de dyrebare sjeler som tålmodig hadde ventet på hans gjenkomst.HH 225.2

    Jeg ble vist hva som skjedde i himmelen ved slutten av profetisk tid i 1844. Jesus avsluttet sin midlertjeneste i Det hellige og lukket døren til denne avdelingen. Et stort mørke kom over dem som hadde hørt og forkastet budskapet om hans komme. De mistet ham av syne. Så tok Jesus på seg utsøkte klær. Kanten nederst på kappen var besatt med bjeller og granatepler. En brystplate i fremragende utførelse var festet ved skuldrene. Når han beveget seg, glitret den som diamanter og forstørret bokstaver, som så ut som navn som var skrevet eller inngravert på brystplaten. På hodet hadde han noe som så ut som en krone. Da han var fullt påkledt, samlet engler seg rundt ham, og i en ildvogn drog han inn gjennom det andre forhenget.HH 225.3

    Jeg ble deretter bedt om å studere de to avdelingene i den himmelske helligdom. Forhenget eller døren ble åpnet, og jeg ble bedt om å gå inn. I den første avdelingen så jeg lysestaken med de syv lamper, bordet med skuebrødene, røkelsesalteret og røkelsesskålen. Alt som hørte til i denne avdelingen så ut som det reneste gull og reflekterte skikkelsen til den som gikk inn. Forhenget som delte de to avdelinger, var i flere farger og stoffer med en vakker rand, som var dekorert med engler, formet i gull. Forhenget ble åpnet, og jeg så inn i den andre avdelingen. Der så jeg en ark som så ut til å være laget av det fineste gull. En rand rundt toppen av arken var dekorert med kroner i den vakreste utførelse. I arken lå steintavlene som de ti bud er skrevet på.HH 226.1

    To vakre kjeruber, en på hver side av arken, stod med vingene strakt ut over den. Vingene berørte hverandre over hodet på Jesus, der han stod foran nådestolen. Ansiktene deres var vendt mot hverandre. De så ned på arken som representanter for hele den himmelske hær, som oppmerksomt ser på Guds lov. Mellom kjerubene var et røkelseskar av gull. De helliges bønner, som ble bedt i tro, kom opp for Jesus. Han bar dem fram for sin Far, og en velluktende røk steg opp av karet. Røyken var i de vakreste farger. Over stedet der Jesus stod, foran arken, var det en usedvanlig skinnende herlighet, som jeg ikke klarte å se på. Det lignet Guds trone. Mens røyken steg opp til Faderen, kom denne strålende herligheten fra tronen til Jesus. Fra ham ble den spredt over dem som bønnene hadde kommet opp fra som en velluktende røkelse. I overflod strømmet lys over Jesus og dekket nådestolen, og herligheten fylte templet. Jeg klarte ikke lenger å se på denne uovertrufne glansen. Intet ord kan beskrive den. Jeg snudde meg overveldet bort fra den majestetiske og herlige scenen.HH 226.2

    Jeg ble også vist en helligdom på jorden som inneholdt to avdelinger. Den lignet den i himmelen, og jeg ble fortalt at den var et bilde av den himmelske. Innredningen i den første avdelingen av den jordiske helligdom var som i den første avdelingen i den himmelske. Forhenget ble trukket til side og jeg så at innredningen var den samme som i Det aller-helligste i den himmelske helligdom. Presten tjente i begge avdelingene i den jordiske. Han gikk daglig inn i den første avdeling, men gikk bare inn i Det aller-helligste en gang i året, for å rense det for de synder som hadde blitt ført dit. Jeg så at Jesus gjorde tjeneste i begge avdelingene i den himmelske helligdommen. Prestene gikk inn i den jordiske med dyreblod som offer for synd. Jesus gikk inn i den himmelske helligdom med sitt eget blod som offer. De jordiske prestene falt fra ved døden, derfor kunne de ikke tjene for bestandig. Men Jesus var en prest for all evighet. Gjennom de ofre og gaver som ble brakt til den jordiske helligdommen, kunne Israels barn i tro få del i den kommende frelsers fortjenester. Gud har i sin visdom gitt oss detaljene i denne gjerningen, slik at vi ved å studere den kan forstå Jesu gjerning i den himmelske helligdom.HH 227.1

    Da Jesus døde på Golgata, ropte han: “Det er fullbrakt!” (Joh 19,30), og forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Dette skjedde for å vise at tjenesten i den jordiske helligdom opphørte for bestandig, og at Gud ikke lenger ville møte prestene i den jordiske helligdom for å ta imot deres ofringer. Jesu blod var blitt utgytt, og han selv ville bære fram offeret i den himmelske helligdom. Slik som presten en gang om året gikk inn i Det aller-helligste for å rense den jordiske helligdommen, slik gikk Jesus inn i Det aller-helligste i himmelen, ved slutten av de 2300 dagene omtalt i Dan 8, i 1844, for å gjøre en endelig forsoning for alle som kunne ha nytte av hans midlertjeneste, og på denne måten rense helligdommen.HH 227.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents