Johannes, sønn av Sebedeus, var en av de første to disiplene som fulgte Jesus. Han og hans bror Jakob var med i den første gruppen som hadde forlatt alt for å være i hans tjeneste. Med glede hadde de forlatt hjem og venner for å kunne være sammen med ham. De hadde vært med ham og snakket med ham. De hadde vært sammen med ham privat og i forsamlinger. Han hadde beroliget dem når de var redde, utfridd dem fra fare, lindret deres lidelser og trøstet dem når de sørget. Tålmodig og mildt hadde han undervist dem inntil deres hjerter var knyttet til hans. I kjærlighetens iver lengtet de etter å være nærmest ham i hans rike. Ved hver mulig anledning fant Johannes sin plass nærmest Jesus, og Jakob lengtet etter å bli æret med en like så nær forbindelse med ham. SH 409.1
Deres mor var en Jesu etterfølger som villig hadde tjent ham med det hun hadde. Med en mors kjærlighet og ærgjerrighet overfor sine sønner ønsket hun at de skulle få hedersplassen i det nye riket. Dette oppmuntret hun dem til å be om. Sammen med sønnene sine gikk hun til Jesus og bad ham om å oppfylle det de hadde på hjerte. SH 409.2
“Hva er det jeg skal gjøre for dere?” spurte han. Moren svarte: “Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.” SH 409.3
Jesus er mild og overbærende mot dem. Han kritiserer dem ikke for deres egenkjærlighet ved å søke fortrinn fremfor de andre. Han leser deres tanker og kjenner deres dype hengivenhet for ham. Det er ikke bare en menneskelig hengivenhet. Selv om den er smittet av jordiskhet fordi den flyter gjennom menneskelige kanaler, strømmer den ut fra hans egen kjærlighets frelsende kilde. Han vil ikke irettesette, men forklare og rense. Han sier til dem: “Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?” De husker hans hemmelighetsfulle ord om prøvelse og lidelse. Likevel svarer de tillitsfullt: “Det kan vi.” De ville regne det som den største ære å kunne vise sin troskap ved å ta del i alt det som skulle hende med deres Herre. SH 409.4
Jesus sier til dem: “Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med.” Foran seg hadde han et kors i stedet for en trone, og to forbrytere som han ble sidestilt med. Jakob og Johannes skulle få del med Mesteren i hans lidelser. Den ene ble den første i disippelflokken som led martyrdøden. Den andre skulle lengst av alle holde ut slit, skam og forfølgelse. SH 409.5
Så fortsetter han: “Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.” I Guds rike blir ikke posisjoner oppnådd ved favorisering. Det er ikke noe man gjør seg fortjent til. Det skjer heller ikke vilkårlig, men er resultatet av en karakter. Kronen og tronen er tegn på en tilstand som er oppnådd, tegn på overvinnelse av selvet gjennom vår Herre Jesus Kristus. SH 409.6