Hele natten var Jesus i bønn, og om morgenen gikk han igjen til templet. På veien dit gikk han forbi en frukthage med fikentrær, og han var sulten. “Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener.” SH 437.3
Det var ikke tiden for modne fikener unntatt på visse steder. I fjellbygden omkring Jerusalem kunne det med rette sies: “Det var ikke tiden for fikener.” Men i den hagen Jesus kom til, var det ett tre som syntes å være forut for alle de andre. Det var alt dekket med løv. På fikentreet viser frukten seg før bladene springer ut. Dette treet som var fullt av blad, så derfor lovende ut. Det var som et tre med moden frukt. Men det så bare slik ut. Da Jesus undersøkte treet, fra den nederste grenen til den øverste kvisten, fant han “ikke annet enn blad”. Det var en hel del prangende løvverk, men ikke noe mer. SH 437.4
Jesus uttalte en forbannelse over treet. “Aldri mer skal noen spise frukt av deg,” sa han. Da han og disiplene neste morgen igjen var på vei mot byen, la de merke til de ødelagte grenene og bladene som hang ned. “Rabbi, se!” sa Peter, “fikentreet som du forbannet, er visnet.” SH 437.5
Kristi handling da han forbannet fikentreet, forbauset disiplene. Den virket så ulik hans vanlige handlemåte. De hadde ofte hørt ham si at han ikke var kommet for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. De husket at han hadde sagt: “Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.”3 Hans undergjerninger var gjort for å gjenopprette, aldri for å ødelegge. Disiplene hadde kjent ham bare som gjenoppretteren og helbrederen. Denne handlingen var noe helt for seg selv. Hva var hensikten med den? spurte de. SH 437.6
Gud “vil gjerne vise miskunn”. “Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø.” Å ødelegge og fordømme er for ham en “underlig” gjerning.4 Men det er av kjærlighet og miskunn han løfter fremtidens slør og viser menneskene hvor syndens vei vil føre dem. SH 437.7