Nå var prestene i et dilemma. De var klar over at de med alle midler måtte skjule sitt hykleri. De måtte ikke la det se ut som om Jesus var blitt arrestert av religiøse grunner. Hvis det ble fremholdt som grunn, ville saken de prøvde å fremme, ikke ha noen vekt hos Pilatus. De måtte få det til å se ut som om Jesus motarbeidet vanlig lov. I så fall kunne han straffes som politisk lovbryter. Blant jødene forekom det stadig opprør mot det romerske styre. Romerne hadde opptrådt svært hardhendt i slike opprørsforsøk, og de var hele tiden på vakt for å kvele ethvert tilløp til oppstand. SH 549.1
Bare noen få dager tidligere hadde fariseerne forsøkt å lokke Jesus i en felle da de spurte: “Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?” Men Jesus hadde avslørt deres hykleri. Romerne som var til stede, hadde vært vitne til intrigemakernes fullstendige nederlag og hvor forvirret de ble da han svarte: “Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.” 1 SH 549.2
Nå tenkte prestene at de måtte få det til å se ut som om Jesus ved den anledningen hadde uttalt det de håpet han ville gjøre. I sin nød tilkalte de falske vitner som førte klagemål mot ham, og sa: “Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.” Det var tre anklagepunkter som helt savnet grunnlag. Prestene var klar over dette, men de var villige til å avlegge falsk ed, bare de kunne få det som de ville. SH 549.3