Pilatus gjennomskuet dem. Han trodde ikke at fangen hadde lagt planer mot myndighetene. Hans ydmyke og beskjedne opptreden stemte slett ikke med anklagen. Pilatus var overbevist om at det var lagt listige planer for å bli kvitt en uskyldig mann som stod i veien for de høye jødiske geistlige. Han snudde seg mot Jesus og spurte: “Er du jødenes konge?” Jesus svarte: “Det er dine ord.” Mens han talte, lyste ansiktet hans opp som av en solstråle. SH 549.4
Da Kaifas og de som var med ham, hørte svaret, kalte de Pilatus til vitne på at Jesus hadde innrømmet den forbrytelsen han var anklaget for. Prester, skriftlærde og rådsherrer krevde høyrøstet at han skulle dømmes til døden. Pøbelhopen sluttet seg til dem som ropte, og larmen ble øredøvende. Pilatus ble forvirret. Da han så at Jesus ikke gav sine anklagere noe svar, sa han til ham: “Hører du ikke hva de anklager deg for?” Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette. SH 549.5
Jesus stod bak Pilatus, men synlig for alle på gårdsplassen utenfor. Han hørte skjellsordene, men han svarte ikke et ord på noen av de falske anklagene. Hele hans opptreden vitnet om uskyld. Han stod urokket av de bølger av hat som slo mot ham. Det var som om stormen av raseri som tårnet seg høyere og høyere lik bølgene på opprørt hav, gikk i brott omkring ham, men uten å røre ham. Han stod rolig, men det var en talende taushet. Det var som om et lys skinte ut fra hans indre. SH 550.1