Natten til den første dag i uken nærmet seg endelig slutten. Den mørkeste timen like før daggry var kommet. Kristus var fremdeles fange i graven. Den svære steinen var på plass, det romerske seglet var ikke brutt, og vaktsoldatene var på post. Det var også usynlige tilskuere. Skarer av onde engler var samlet omkring stedet. Hadde det vært mulig, ville mørkets fyrste med sin hær av frafalne engler for alltid ha holdt graven forseglet. Men en himmelsk hærskare omringet gravstedet. Mektige engler voktet graven og ventet på å by livets fyrste velkommen. SH 594.1