Men “denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne”.71 Kor 3,19 Mens den rike mannen fantaserer om et langt liv med rike nytelser, har Gud lagt ganske andre planer. Til den utro husholderen kommer budskapet: “Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake.” Her er et krav som ingen pengesum kan kjøpe ham fri fra. De rikdommene mannen har samlet, er ikke mye verd som pant eller depositum for den som ville kjøpslå med selveste døden om henstand en kort stund. På et øyeblikk er alt det han har strevd et helt liv for å sikre seg, blitt aldeles verdiløst for ham. “Hvem skal så ha det du har samlet?” Selv de mest vidstrakte åkrene og de mest velfylte kornmagasinene er plutselig utenfor hans viljes kontroll. “Som en skygge går de sin vei. .. . De samler, men vet ikke hvem som får det.”8Sal 39,7 OSLv 180.2
Det eneste som nå kunne ha vært av noen verdi for ham i det hele tatt, har han ikke sikret seg. Ved å leve for selvet har han vraket den guddommelige kjærligheten som skulle flyte ut som en elv av barmhjertighet til trengende medmennesker. Slik blir det selve livet han har kastet vrak på. For Gud er kjærlighet, og kjærligheten er livet. Dette mennesket har satset på det jordnære mer enn på det åndelige, og sammen med alt annet som er bundet til jorden, må han vandre bort, gå tilintetgjørelsen i møte. “Med all sin herlighet skjønner mennesket ingen ting, likesom dyrene må det dø.”9Sal 49,21 OSLv 180.3
“Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.” Bildet er sant for alle tider. Du kan legge dine planer med utelukkende selviske goder for øye. Du kan legge deg opp rikdommer og bygge deg hus så høye som fjell. Det gjorde også tårnbyggerne i det gamle Babel. Men du kan aldri bygge en mur så høy eller en port så sterk at du greier å stenge ute budet som bringer din dødsdom med seg. Belsasar holdt gjestebud i slottet sitt. Han drakk vin og “priste ... sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein”. Men snart kom Den usynliges hånd fram og skrev på veggen ord som var en dødsdom. Lyden av fiendtlige armeer hørtes ved inngangen til palasset. “Samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.”10Dan 5,30 OSLv 181.1
Å leve bare for seg selv er uvegerlig å gå til grunne. Begjærligheten, griskheten etter personlig vinning, avskjærer sjelen fra livet. Det er Satans ånd som inspirerer til bare å karre til seg selv. Det er Kristi ånd som inspirerer til å gi, å ofre egne goder til fordel for andre. “Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet; men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet.”11Joh 5,11.12 OSLv 181.2
Derfor sier han: “Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.” OSLv 181.3