Bygd over Luk 6,19-31
I lignelsen om den rike mannen og Lasarus viser Kristus at menneskene i dette livet avgjør sin evige skjebne- Gjennom en prøvetid her blir Guds nåde tilbudt hver eneste sjel. Men menneskene kan kaste bort sine anledninger ved å behage seg selv. Derved avskjærer de seg fra det evige livet. Ingen ny prøvetid vil bli innrømmet dem. Ved sitt eget valg har de lagd en uoverstigelig kløft mellom seg og Gud. OSLv 182.1
Denne lignelsen tegner en kontrast mellom de rike som ikke har gjort Gud til sitt støttepunkt, og de fattige som har gjort det. Kristus viser at tiden snart kommer da de to klassenes stilling vil bli snudd om. De som er fattige på denne verdens gods, men likevel stoler på Gud og er tålmodige i lidelse, vil en vakker dag bli opphøyd over dem som nå innehar de høyeste stillinger verden kan gi, men ikke har overgitt sitt liv til Gud. OSLv 182.2
“Det var en rik mann,” sa Kristus, “som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord.”1Luk 16,19-21 OSLv 182.3
Den rike mannen hørte ikke til samme klasse som den urett ferdige dommeren. For den siste uttalte åpent sin ringeakt for både Gud og mennesker. Den rike mannen derimot gjorde krav på å være et Abrahams barn. Han behandlet ikke tiggeren med noen voldsomhet. Han forlangte ikke at han skulle komme seg vekk fordi synet av ham var ubehagelig. Om bare dette ynke tillige, plagsomme eksemplaret av et menneske kunne finne trøst i å betrakte den rike mannen idet han toget inn gjennom portene sine, hadde rikmannen ingenting imot at han ble der. Men han hadde det selviske menneskets likegyldighet overfor sin lidende bror. . OSLv 182.4
Det fantes på den tiden ingen hospitaler hvor den syke kunne få pleie. De lidende og trengende var overlatt til deres varetekt som Herren hadde betrodd rikdom, nettopp for at de fattige skulle finne hjelp og sympati et sted. Slik lå også saken an for tiggeren og den rike mannen. Lasarus hadde virkelig behov for hjelp, for han var uten venner, hjem, penger eller mat. Men han ble simpelthen overlatt i denne ynkelige tilværelsen dag etter dag, mens den rike stormannen fikk alle sine behov tilfredsstilt. . Den ene hadde rik anledning til å lindre sin arme medskapnings nød, men han levde utelukkende for seg selv, akkurat slik så mange gjør i dag. OSLv 182.5