Bygd over Matt 21,23-32
“‘En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården! Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og ba ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det faren ville?’ Og ... de svarte: ‘Den første. ’”1Matt 21,28-31 OSLv 192.1
I bergprekenen sa Kristus: “Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.”2Matt 7,21 Beviset på oppriktighet ligger ikke j det en sier, men i det en gjør. Kristus sier ikke til noe menneske: Hva sier du mer enn de andre? Han sier: Hva gjør du mer enn de andre? Ordene i Matt 5,47 lyder: “Er det noe storartet?” Breddfulle av mening er de kjente ordene: “Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.”3Matt 5,47 Ord er verdiløse med mindre de er fulgt av tilsvarende handlinger. Dette er lærdommen som innprentes i lignelsen om de to sønnene. OSLv 192.2
Denne lignelsen ble uttalt ved Kristi siste besøk i Jerusalem før sin død. Han hadde drevet kjøperne og selgerne ut av tempelet. Hans stemme hadde talt til deres hjerter med kraft fra Gud. Bestyrtet og skrekkslagne hadde de lystret ordren uten å unnskylde seg eller yte motstand. OSLv 192.3
Omsider la verste skrekken seg. Prestene og de skriftlærde vendte tilbake til tempelet. Og der fant de Kristus i ferd med å helbrede syke og døende. De hadde hørt fryderopene og lovsangene. I selve tempelet sto barna som hadde fått helsen tilbake, og viftet med palmegreiner mens de ropte sine hosiannahilsener til Davids Sønn. Småbarn bablet fram ord av lignende lovprisning til den mektige helbrederen. Men alt dette var langtfra nok til å overvinne fordommen og sjalusien hos prestene og de eldste. OSLv 192.4
Mens Kristus lærte i tempelet neste dag, kom overprestene og folkets eldste til ham og sa: “Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg en slik fullmakt?”4Matt 21,23 OSLv 192.5