Vi skal prise Gud gjennom håndgripelig tjeneste - ved å gjøre alt som står i vår makt for å fremme hans navns ære. Gud beriker oss med sine gaver for at også vi skal gi og derved gjøre hans karakter kjent for verden. Under den jødiske husholdning utgjorde gaver og offer en vesentlig del av gudsdyrkelsen. Israelittene ble undervist om at de skulle gi en tidel av alle sine inntekter til tjenesten i helligdommen. I tillegg skulle de bringe inn syndoffer, frivillige gaver og takkoffer. Dette var midlene til å underholde evangelietjenesten på den tiden. Gud venter ikke noe mindre av oss enn han ventet av sitt folk i gammel tid. Det store verket til sjelers frelse må føres videre. Gjennom tienden og offergavene har han sørget for at arbeidet skal kunne gå sin gang. Slik er det hans hensikt at evangelietjenesten skal holdes ved like. Han krever tienden som sin egen eiendom, og denne må alltid betraktes som noe som er satt til side til hellig bruk. Den skal legges i hans skattkammer og tjene til hans saks fremme. Han ber også om våre frivillige ytelser og takknemlighetsgaver. Alle skal gjøre sitt for å bringe evangeliet ut til hele jorden. OSLv 214.5
Tjeneste for Gud innbefatter personlig evangelieforkynnelse. Ved individuelle anstrengelser skal vi samarbeide med ham i å frelse verden. Kristi oppdrag til sine etterfølgere var: “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!”30Mark 16,15 Dette er et oppdrag til den enkelte. Alle som er kalt til livet i Kristus, er også kalt til å arbeide for sine medmenneskers frelse. Deres hjerter vil slå i takt med Kristi hjerte. Den samme kjærlighet som han følte, vil også bli åpenbar hos dem. Alle kan ikke fylle den samme plassen i verket, men det finnes en plass og et verk for hver enkelt. OSLv 215.1
I den gamle tiden finner vi Abraham, Isak og Jakob. Vi finner Moses med sin langmodighet og visdom og Josva med lignende individuelle evner og egenskaper. Disse var alle Guds tjenere. Miriams musikk, motet og fromheten hos Debora, datterkjærligheten hos Rut, lydigheten og troskapen hos Samuel, den urokkelige trofastheten hos Elia, den bløtgjørende, underkastende innflytelsen som utgikk fra Elisa - alt dette var egenskaper som trengtes. Slik er det fortsatt med alle som i dag har fått Guds velsignelser tildelt: De bør svare med å gjøre en virkelig innsats. Hver eneste evne skal brukes til hans rikes fremme og til hans navns ære. OSLv 215.2