Ingen som tar imot Guds Ord, er dermed spart for vanskeligheter og prøver. Men når lidelsene kommer, blir ikke den sanne kristne rastløs, urolig eller nedstemt. Riktignok kan vi ikke alltid se noen bestemt løsning på problemene eller fatte hensikten med Guds styrelse. Men vi skal ikke derfor kaste bort vår tillit. Vi skal huske Herrens ømme barmhjertighet og legge all vår bekymring på ham for å vente med tålmodighet på hans frelse. OSLv 36.4
Gjennom kamp blir det åndelige livet styrket. Prøver en holder ut i, vil utvikle fasthet i karakteren og vakre trekk av høy åndelig kvalitet. Den fullkomne frukten av troen, ydmykhet og kjærlighet, modnes ofte best i motgangens storm og mørke. OSLv 37.1
“En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt.”49Jak 5,7 Slik må den kristne vente med tålmodighet på at Guds Ord skal bære sin fulle frukt i hans liv. Vi ber ofte om Åndens nådegaver. Da svarer Gud gjerne på våre bønner ved å plassere oss under forhold som utvikler disse fruktene. Men vi forstår ikke riktig hans hensikt. Vi blir forbauset og nedslått. Likevel er det ingen som kan utvikle disse vakre åndelige trekkene uten å gjennomgå den prosessen som heter åndelig vekst og åndelig fruktbarhet. Vår del i prosessen er ganske enkelt å ta imot Guds Ord og holde fast ved det. Slik bøyer vi oss helt inn under dets kontroll. Og dermed vil dets hensikt med oss bli fullbyrdet. OSLv 37.2
Kristus sa: “Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”50Joh 14,23 Det faste grepet av en sterkere makt, en fullkommen intelligens, vil merkes i vårt liv. For nå har vi en levende forbindelse med kilden til den styrke som utholder alle ting. l vårt liv med Gud vil vi bli tatt til fange av Jesus Kristus. Vi skal ikke lenger leve selvets ynkelige ordinære liv. Nei, Kristus skal nå leve i oss. Hans karakter vil skape en gjenpart av seg selv i vår natur. Slik blir vi satt i stand til å bære Åndens frukter - “noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll”. OSLv 37.3