Lignelsen om såmannen framkalte mange spørsmål blant tilhørerne. Noen av dem fikk den forståelsen at Kristus ikke ville opprette et jordisk rike, og mange var forundret og rådville. Kristus forsto deres forvirring. Derfor brukte han også andre illustrasjoner. Han prøvde stadig å lede tankene deres bort fra håpet om et jordisk rike og vende dem mot Guds nådegjerning i sjelen. OSLv 37.4
“Han sa: Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.”51Mark 4,26-29 OSLv 37.5
Den bonden som straks tar sigden fram fordi høsten er kommet, kan ikke være noen annen enn Kristus. Det er han som på den siste store dag vil høste jordens høst. Men såmannen fremstiller dem som arbeider i Kristi sted. Det står om kornet at det “spirer og vokser opp” uten at han selv vet hvordan. Men dette passer ikke på Guds Sønn. Kristus sover ikke på sin post. Han våker over sine barn dag og natt. Han er heller ikke uvitende om hvordan såkornet vokser. OSLv 38.1
Lignelsen om såkornet forteller oss at Gud utfører sin gjerning i naturen. I selve såkornet finnes det spirekraft, en kraft som Gud selv har lagt ned i det. Men ble kornet overlatt til seg selv, ville det likevel ikke kunne vokse opp. Mennesket må gjøre sin del for å fremme kornets vekst. Det må pløye opp jorden og gjødsle den for siden å så ut kornet. Mennesket må dyrke jorden. Men ut over dette kan det ingenting gjøre. Ingen kraft eller vis. dom som mennesket er i besittelse av, kan få en levende plante til å spire fram av såkornet. Mennesket kan godt anstrenge seg til det ytterste. Likevel er det avhengig av den Allmektige. Hans kraft står på forunderlig vis i forbindelse med sæd og høst. OSLv 38.2
Det er liv i såkornet. Det er kraft i jordbunnen. Men hvis ikke en guddommelig makt virker dag og natt, vil ikke sæden gi noe utbytte. Regnet må falle og væte de tørre markene. Solen må gi sin varme. Det må ledes en elektrisk strøm ned til det skjulte frø. Skaperen har lagt ned livet i planten. Han alene kan kalle det fram. Det er ved Gud kraft hvert frø spirer og hver plante utvikles. OSLv 38.3