“For likesom jorden lar spirene vokse, som en hage lar vekstene gro, slik skal Herren vår Gud la rettferdighet spire fram og lovsang lyde for alle folkeslag.”52Jes 61,11 Som det forholder seg med såingen på marken, slik er det også i åndelig henseende. Den som underviser i Bibelens sannheter, må prøve å berede jordbunnen i hjertet. Han må så sæden. Men den kraften som alene kan frambringe liv, kommer fra Gud. Det finnes en grense som menneskers anstrengelser ikke kan overskride. Vi skal nok preke Ordet, men vi kan ikke meddele den kraften som vil gjøre sjelen levende og få rettferdighet og lovsang til å spire fram. Når Ordet forkynnes, må det være en kraft som er større enn menneskets. Det er bare Den Hellige Ånd som kan gjøre Ordet kraftig og levende, så det forvandler sinn og tanke og gjør mennesket beredt til det evige liv. Det var denne lærdommen Kristus søkte å få disiplene til å forstå. Han lærte at de ikke eide noe i seg selv som kunne gi dem framgang i arbeidet. Då var Guds kraft som virket gjennom hans eget Ord. OSLv 38.4
Såmannens gjerning er en troshandling. Han kan ikke forstå hemmeligheten med dette at: kornet spirer og får vekst. Men han har tillit til midlene Gud benytter for å få plantene til å vokse og trives. Når han kaster kornet i jorden, kunne det se ut som om han ødslet med det kostbare kornet, emnet til brød for hele familien. Men han gir bare avkall på et øyeblikkelig gode for å fåenda mer igjen senere. Han strør ut kornet og venter å få mange foll igjen i en rik høst. Det er på denne måten Kristi tjenere skal arbeide og vente på en høst av såkornet de sår ut. OSLv 39.1
Den gode sæden ligger kanskje en tid ubemerket i et kaldt, egenkjærlig, verdslig hjerte. Men senere taler Guds Ånd til sjelen. Da vokser det skjulte kornet opp og bærer til sist frukt til Guds ære. I vår gjerning her i livet vet vi ikke om dette eller hint skal lykkes. Det er heller ikke et spørsmål som vi skal avgjøre. Vi skal utføre arbeidet og overlate resultatet til Gud. “Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld.”53Fork 11,6 I Guds store pakt med menneskene sies det: “Så lenge jorden står, skal sæd og høst ... aldri mer ta slutt.”541 Mos 8,22 Det er i tillit til dette løftet bonden pløyer og sår. Vi skal ikke arbeide mindre tillitsfullt med den åndelige såingen, men stole på hans forsikring: “Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det ti!.”55Jes 55,11 “Gråtende går de og sår sitt korn; med jubel skal de komme og bærer sine kornband.”56Sal 126,6 OSLv 39.2
Såkornet som spirer forestiller begynnelsen til åndelig liv, og plantens utvikling er et vakkert bilde på kristenlivets vekst. Det er med nåden som det er i naturen: Det kan ikke være noe liv uten vekst. Planten må enten vokse eller dø. Den vokser hele tiden stille uten at en legger merke til det. På samme måten foregår det også i kristenlivet. Vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i utviklingen. Men om Guds hensikt med oss skal oppfylles, må vi stadig gjøre framgang. Helliggjøreisen varer hele livet. Vi får etter hvert flere og flere anledninger. Og hele tiden høster vi våre erfaringer og øker våre kunnskaper. Vi får styrke til å bære ansvar og modnes i forhold til privilegiene vi nyter. OSLv 39.3
Planten vokser ved å suge opp næring Gud har sørget for. Den sender sine røtter ned i jorden. Solen skinner på den. Den forfriskes av dogg og regn. Den tar imot luftens livgivende stoffer. Slik skal også den kristne vokse i samarbeid med Gud. Idet vi innser vår hjelpeløshet, skal vi benytte alle anledninger som bys til å få en dypere erfaring. Liksom planten fester røttene i jorden, skal vi rotfestes i Kristus. Liksom planten får solskinn, dogg og regn, skal vi ta imot Den Hellige Ånd i våre hjerter. Veksten i kristenlivet vil skje “ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud”.57Sak 4,6 Dersom vi stoler på Kristus, vil han komme til oss “som regnet, som et vårregn som væter jorden”.58Hos 6,4 [1930-oversettelsen] Han skal gå opp for oss som “rettferds sol” - “med legedom under sine vinger”.59Mal 4,2 Vi skal “blomstre som en lilje”. Vi skal “blomstre som et vintre”.60Hos 14.6.8 Ved stadig å stole på Kristus som vår personlige Frelser vil vi “i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus”.61Ef 4,15 OSLv 40.1