Det står at evangeliets skatter er skjult. Noen er kloke i sine egne øyne og opptatt av denne verdens lærdommer og filosofi. De kan ikke fatte forløsningsplanens skjønnhet og kraft. Dette er og blir en hemmelighet for dem! Mange har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har forstand, men de oppdager ikke den skjulte skatten. OSLv 65.2
Det kan godt hende at en mann i stor nød uforvarende går over stedet der skatten er skjult. Kanskje bestemmer han seg for å hvile litt ved foten av et tre. Og så aner han ikke at en stor skatt ligger gjemt under røttene på treet. Dette var tilfellet med jødene. Sannheten var blitt betrodd det hebraiske folket som en skatt av gull. Den jødiske husholdningen bar himmelens eget stempel. Den var blitt innstiftet av Kristus selv. Forløsningens dyrebare sannheter lå i et slør av symboler og forbilder. Så kom Kristus;. Men jødene kunne ikke kjenne igjen ham som alle disse symbolene viste til. De hadde Guds Ord midt iblant seg. Men visse overleveringer hadde gått i arv fra det ene slektleddet til det andre. Disse menneskelige fortolkningene av Skriften skjulte sannheten slik den egentlig er i Jesus Kristus. Den åndelige betydningen av De hellige Skriftene var tapt av syne. Et skattkammer fylt av all verdens kunnskap sto åpent for dem, men de visste det ikke. OSLv 65.3
Gud skjuler ikke sannheten for menneskene. Det er deres handlemåte som gjør sannheten uklar. Kristus ga jødefolket rikelig med beviser på at han var Messias. Men hans undervisning krevde en avgjort forandring i deres liv. De så at de måtte gi avkall på sine kjæreste læresetninger og tradisjoner, på sine egenkjærlige og syndige vaner. Det ble et stort offer for dem å ta imot den evige og uforanderlige sannheten. Derfor ville de ikke bøye seg for det mest avgjørende bevis Gud kunne gi dem for å styrke deres tro på at Jesus var Messias. De bekjente seg til å tro på Det gamle testamentes skrifter. Men de nektet å tro på vitnesbyrdene som fantes der om Kristi liv og karakter. De var redde for å bli overbevist. Det ville ha tvunget dem til å omvende seg og gi opp sine forutfattede meninger. Midt blant dem fantes evangeliets skatt - veien, sannheten og livet. Men de vraket den største gaven himmelen kunne gi dem. OSLv 65.4
“Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene.” Slik står det skrevet. Men vi leser videre: “Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.”2Joh 12,42 De var overbevist nok. De trodde at Jesus var Guds Sønn. Men det kunne ikke forenes med deres ærgjerrighet å bekjenne det. De hadde ikke den tro som kunne sikre dem den evige salighet. De søkte verdslige skatter. OSLv 66.1
Også i vår tid søker menneskene ivrig etter jordiske skatter. Deres sinn er fylt med egenkjærlige, ærgjerrige tanker. Deres plan er å vinne verdslig rikdom, ære og makt. Derfor setter de menneskers meninger, tradisjoner og påbud høyere enn Guds bud. Skattene i Guds Ord er skjult for deres øyne. OSLv 66.2
“Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.”31 Kor 2,14 “Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”42 Kor 4,3.4 OSLv 66.3