Bygd over Matt 13,44
“Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.”1Matt 13,44 OSLv 64.1
I gamle dager var det skikk og bruk at en gjemte skattene sine i jorden. Det var mange tyver og røvere. Og hver gang det kom en ny regent, var det fare for at de rike ville bli ilignet en stor skatt. Dessuten måtte en alltid være forberedt på at landet kunne bli herjet av fiendtlige plyndringstokter. Derfor prøvde ofte de rike å bevare skattene sine ved å gjemme dem. Og jorden ble regnet som et relativt sikkert skjulested. Men ofte glemte en simpelthen hvor en hadde gjemt skattene. Kanskje eieren døde. Eller han ble skilt fra skattene ved fengsling eller landsforvisning. Slik ble rikdommen han hadde gjort så mye for å bevare, prisgitt tilfeldighetene. Den tilfalt den første og beste heldige finner. På Kristi tid var det ikke uvanlig at en fant gamle mynter eller smykker av gull og sølv på åkrer som ikke lenger var under dyrking. OSLv 64.2
En mann leier et stykke jord for å dyrke det. Mens oksene pløyer åkeren, kommer en skjult skatt fram til overflaten. Mannen ser skatten og er med en gang klar over at han er kommet over en formue. Stille legger han gullet tilbake der det hadde vært gjemt, og går rett hjem og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren med den skjulte skatten. Familien og vennene tror han må ha gått fra forstanden. De ser på åkeren, men kan ikke få øye på noe av særlig verdi ved dette forsømte jordstykket. Mannen vet imidlertid godt hva han gjør. Så snart han har fått skjøte på åkeren, gjennomsøker han hver fotsbredd av den for å finne hele skatten han nå har sikret seg. OSLv 64.3
Denne lignelse illustrerer verdien av de himmelske skattene. Den viser hvordan vi bør legge oss i selene for å få tak i dem. Mannen som fant skatten i åkeren, var villig til å gi avkall på alt han eide for å kjøpe den skjulte rikdommen. Slik er det også med den som finner den himmelske skatten. Ikke noe arbeid blir for besværlig for ham. Ikke noe offer synes for stort. For her kan han tilegne seg sannhetens skatter. OSLv 64.4
I lignelsen står åkeren hvor skatten var gjemt, for Den hellige skrift. Og evangeliet er selve skatten. Jorden er ikke så fylt med gullårer som Guds Ord er med åndelige kostbarheter. OSLv 65.1