Budskapet til laodikearnes menighet er en overraskende irettesettelse og kan anvendes på Guds folk i vår tid. VFM1 281.1
“Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet til Guds skapning: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.” Ap. 3, 14-17. VFM1 281.2
Herren viser oss her at det budskapet som skal bæres frem til hans folk av tjenere som han har kalt til å advare folket, ikke er et budskap om fred og trygghet. Det er ikke bare teoretisk, men praktisk i enhver henseende. I budskapet til Laodikea blir Guds folk fremstilt i en tilstand av kjødelig trygghet. De føler seg vel og mener at de står på et høyt åndelig trinn. “Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.” VFM1 281.3
Hvilket større bedrag kan det menneskelige sinn være utsatt for enn tilliten til at alt står vel til med det når i virkeligheten alt er galt! Budskapet fra det sanndrue vitne finner Guds folk i et sørgelig bedrag, men likevel ærlig i dette bedraget. De vet ikke at deres tilstand er sørgelig i Guds øyne. Mens de som det blir talt til, smigrer seg med at de er i en opphøyet åndelig tilstand, avbryter det sanndrue vitne deres trygghet med en slik overraskende fordømmelse av deres virkelige tilstand i åndelig blindhet, fattigdom og elendighet. Vitnesbyrdet, som er så skjærende og strengt, kan ikke være et mistak. Det er det sanndrue vitne som taler, og hans vitnesbyrd må være riktig. VFM1 281.4
For dem som føler seg trygge i det som de har oppnådd, og som mener å være rike på åndelig erkjennelse, er det vanskelig å ta imot det budskapet som erklærer at de er bedratt og mangler enhver åndelig dyd. Det vanhellige hjerte er “svikefullt, . . . mer enn noe annet, og ondt er det”. Jer. 17,9. Det ble vist meg at mange smigrer seg med at de er gode kristne, selv om de ikke har en lysstråle fra Jesus. De har ikke selv en levende erfaring i det guddommelige liv. De trenger til en dyp og grundig selvfornedrelse for Gud før de vil kunne føle sitt virkelige behov for alvorlig, vedholdende anstrengelse for å sikre seg Åndens kostelige dyder. VFM1 282.1
Gud leder sitt folk skritt for skritt. Kristenlivet er en stadig kamp og en marsj. Det er ingen hvile fra striden. Bare ved stadig, uopphørlig anstrengelse kan vi opprettholde seieren over Satans fristelser. Som et folk roser vi oss av sannhetens klarhet og styrke. For våre standpunkter finner vi full støtte 1 en overveldende mengde tydelige bibelske vitnesbyrd. Men vi står meget langt tilbake i bibelsk ydmykhet, tålmodighet, tro, kjærlighet, selvfornektelse, årvåkenhet og oppofrelsesånd. Vi trenger til å oppelske bibelsk hellighet. Synd råder blant Guds folk. Det tydelige budskapet med irettesettelse til folket i Laodikea blir ikke tatt imot. Mange klynget seg til sine tvil og sine skjødesynder, mens de er innhyllet i et så stort bedrag at de taler om og føler at de ikke mangler noe. De mener at Guds Ånds irettesettende budskap er unødvendig, eller at det ikke gjelder dem. Slike trenger i høy grad Guds nåde og en åndelig skjønnsomhet for å kunne oppdage sine mangler på åndelig kunnskap. De mangler nesten hver eneste kvalifikasjon som er nødvendig for å kunne fullkomme en kristelig karakter. De har ikke en praktisk kunnskap om bibelsk sannhet som leder til et saktmodig liv og til å innordne sin vilje under Kristi vilje. De lever ikke i lydighet mot alle Gilds krav. VFM1 282.2
Det er ikke nok bare å bekjenne seg til å tro sannheten. Alle stridsmenn for Kristi kors forplikter seg i virkeligheten til å ta del i korstoget mot sjelefienden, til å fordømme urett og fremholde rettferdighet. Men budskapet fra det sanndrue vitne åpenbarer det faktum at vårt folk er innhyllet i et fryktelig bedrag som gjør det nødvendig å komme til dem med advarsel for å avbryte deres åndelige søvn og vekke dem til bestemt handling. . VFM1 282.3
I mitt siste syn så jeg at ikke engang dette bestemte budskapet fra det sanndrue vitne hadde fullbyrdet Guds hensikt. Folket sover videre i sine synder. De fortsetter å si at de er rike og ikke mangler noe. Mange spør: Hvorfor alle disse irettesettelser? Hvorfor kommer vitnesbyrdene. stadig med anklager om frafall og alvorlige synder? Vi elsker sannheten. Vi gjør fremgang. Vi trenger ikke disse vitnesbyrdene med advarsler og tilrettevisning. Men hvis de som knurrer, ser på sine egne hjerter og sammenligner sitt liv med Bibelens praktiske lærdommer, hvis de ydmyker sine sjeler for Gud og lar Guds nåde lyse opp i mørket, så vil skjellene falle fra deres øyne, og de vil innse sin sanne åndelige fattigdom og elendighet. De kommer til å erkjenne at det er nødvendig å kjøpe gull, som er en ren tro, og kjærlighet, hvite klær, som er en uflekket karakter, renset i deres kjære Gjenløsers blod, og øyensalve, som er Guds nåde, og som vil gi dem et klart syn på åndelige ting og avsløre synden. Å oppnå disse ting er mer dyrebart enn gull fra Ofir. VFM1 282.4