Kjærligheten har en tvillingsøster, nemlig plikten. Kjærlighet og plikt står side om side. Hvis vi praktiserer kjærlighet mens vi forsømmer plikten, vil barna bli gjenstridige, egensindige, fordervet, egoistiske og ulydige. Dersom streng plikt blir stående alene uten kjærlighet til å mildne og vinne, får det lignende følger. Plikt og kjærlighet må arbeide sammen hvis barna skal få den rette disiplinen. VFM1 279.1
I fordums tid fikk prestene denne undervisningen: “De skal lære mitt folk å skille mellom hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellom urent og rent. I rettssaker skal de stå frem og dømme, etter mine forskrifter skal de dømme i dem.” Esek. 44, 23. 24. “Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.” Esek. 33, 8. 9. VFM1 279.2
Her er Guds tjeneres plikt klarlagt. De kan ikke bli fritatt for trofast å utføre sin plikt til å irettesette syndere og feil hos Guds folk, selv om det kan være en ubehagelig oppgave, og den som har feilet, kanskje ikke vil ta imot irettesettelsen. Men i de fleste tilfelle ville den irettesatte ta imot advarselen og gi akt på tilrettevisningen, hvis det ikke var fordi andre står i veien. De opptrer som om de har medfølelse og medynk med den irettesatte og føler at de må ta ham i forsvar. De innser ikke at Herren har mishag til den feilende, fordi Guds sak er b1itt såret og hans navn tilsmusset. VFM1 279.3
Sjeler er blitt ledet bort fra sannheten og har lidd skibbrudd på troen fordi den feilende har vist en uriktig handlemåte. Men den Guds tjener som har et omtåket skarpsinn og en dømmekraft som er påvirket av uriktig innflytelse, vil likså gjerne stille seg solidarisk med overtrederen som med sin innflytelse har gjort mye skade, som med den som irettesetter feil og synd. Når han gjør dette, sier han i virkeligheten til synderen: “Ta deg ikke så nær av det, og gi ikke opp. Tross alt er det ikke så mye å utsette på deg.” Slike sier til synderen: “Det skal gå deg vel.” VFM1 280.1
Gud krever at hans tjenere skal vandre i lyset og ikke dekke sine øyne til så de ikke skal oppdage Satans verk. De bør være beredt til å advare og irettesette dem som står i fare på grunn av hans list. Satan arbeider overalt for å oppnå fordeler. Han hviler ikke. Han er ivrig. Han er årvåken og klok til å utnytte enhver anledning og vende dem til sin fordel i kampen mot sannheten og mot Guds rikes interesser. Det er en sørgelig sannhet at Guds tjenere ikke er halvt så våkne for Satans list som de burde være. I stedet for å stå djevelen imot for at han må fly fra dem, er mange tilbøyelige til å gå på akkord med mørkets makter. VFM1 280.2