Min oppmerksomhet ble rettet mot lignelsen om den fortapte sønnen. Han ba sin far om å få sin del av formuen. Han ønsket å skille sine interesser fra farens og å administrere sin del slik som det passet ham selv best. Faren etterkom anmodningen, og av egennytte forlot sønnen sin far for ikke å bli plaget av hans råd eller irettesettelser. VFM1 262.3
Sønnen mente han skulle bli lykkelig når han kunne bruke sin del etter eget ønske, uhindret av råd eller skranker. Han ønsket ikke å bli besvært av gjensidig forpliktelse. Hvis han hadde del i sin fars eiendom, ville faren ha krav på ham som sønn. Men han følte ingen forpliktelse overfor sin edelmodige far, og han styrket sin egoistiske, gjenstridige ånd med den tanken at en del av farens eiendom tilhørte ham. Han forlangte sin del, selv om han ikke hadde rett til å kreve noe, og ikke skulle ha hatt noe. VFM1 263.1
Etter at hans egenkjærlige hjerte hadde fått den skatten som han slett ikke hadde fortjent, dro han sin vei vekk fra faren. Han ville glemme at han hadde en far. Han foraktet tvang og var fast bestemt på å skaffe seg fornøyelser på enhver tenkelig måte. Da han ved sine syndige nytelser hadde brukt opp alt det hans far hadde gitt ham, ble landet hjemsøkt av hungersnød, og han følte et trykkende savn. Han begynte nå å angre sitt syndige liv i overdådig vellyst. For han hadde mistet alt og trengte de pengene han hadde ødslet vekk. Han ble nødt til å avbryte sitt liv i syndig nytelse og stige ned til den lave stillingen å vokte svin. VFM1 263.2
Da han var kommet så langt ned som han kunne komme, tenkte han på sin fars godhet og kjærlighet. Da begynte han å føle at han trengte en far. At han nå var i trange kår og uten venner, var noe han selv hadde påført seg. Følgen av hans egen ulydighet og synd var at han ble skilt fra sin far. Han tenkte på de fordeler og den overflod leietjenerne i hans fars hus hadde i rikt mål, mens han, som hadde forlatt sin fars hus, holdt på å omkomme av sult. Ydmyket som han var på grunn av motgang, bestemte han seg for å dra hjem til sin far med ydmyk bekjennelse. Han var en betler uten gode eller endog sømmelige klær. Han var elendig på grunn av savn og avmagret på grunn av sult. VFM1 263.3