Det er ikke riktig å spise bare for å tilfredsstille smaken, men det betyr ikke at en skal være likegyldig med kvaliteten eller den måten en tilbereder maten på. Dersom vi ikke spiser maten med god appetitt, får ikke kroppen full nytte av den. Vi bør velge maten med omhu og tilberede den med forstand og dyktighet. HOL 228.6
Når en skal bake brød, er det ikke best å bruke siktet hvetemel. Det er verken sunt eller økonomisk å bruke. Brød av siktet hvetemel mangler de næringsrike stoffene som finnes i fullkornbrød. Dette er en viktig årsak til forstoppelse og andre usunne tilstander. HOL 229.1
Det er skadelig og unødvendig å bruke natron eller bakepulver når en skal lage brød. Natron kan forårsake betennelser i magen og forgifter ofte hele organismen. Mange husmødre tror ikke at de kan lage godt brød uten å bruke natron, men her tar de feil. Hvis de ville ta seg bryet å lære seg noe nytt, ville brødet deres bli mye sunnere og mer velsmakende for en med naturlig smak. HOL 229.2
Når vi baker brød med gjær, skal vi ikke bruke melk istedenfor vann. Det gjør bare brødet dyrere og mye mindre sunt. Brød som er bakt med melk, holder seg ikke friskt så lenge som når det er bakt med vann, og det har lettere for å gjære i magen. HOL 229.3
Brød skal være lett og velsmakende og ikke smake det minste surt. Det bør være så lite og så gjennom bakt at gjærbakteriene blir mest mulig ødelagt. Gjæret brød som er varmt eller nybakt, er tungt fordøyelig. Det hører ikke hjemme på bordet. Men dette gjelder ikke for ugjæret brød. Ferske rundstykker av hvetemel som er bakt uten gjær eller surdeig i en godt varm ovn, er både sunne og velsmakende. HOL 229.4
Når en skal lage grøt av helkorn, trenger den å kokes mange timer. Men bløt eller flytende mat er mindre sunn enn tørr mat, som trenger å tygges grundig. Kavring, eller brød som er bakt to ganger, er noe av den mest lettfordøyelige og velsmakende maten som finnes. Skjær alminnelig brød i skiver og varm disse i en ovn til all fuktighet er borte og det har fått en lett brunfarge. På et tørt sted kan slikt brød holde seg mye lenger enn alminnelig brød, og dersom en varmer det opp før det skal spises, vil det være som nybakt. HOL 229.5
Vanligvis blir det brukt altfor mye sukker i maten. Kaker og andre søte bakervarer, søte desserter, gele og syltetøy er ofte årsak til fordøyelsesvansker. Særlig skadelig er desserter hvor melk, egg og sukker er hovedingrediensene. En bør være forsiktig med å bruke melk og sukker i samme rett. HOL 230.1
Om en bruker melk, må den være skikkelig sterilisert, for da er det mye mindre sjanse for at den er årsak til sykdom. Det er mindre skadelig å bruke, smør på kaldt brød enn når det blir brukt i maten, men som en regel er det bedre å kutte det helt ut. Ost er det enda mer å innvende mot og egner seg ikke som mat. HOL 230.2
Mat som er dårlig eller for lite kokt, er til skade for blodet, fordi den svekker de organene som skal danne blodlegemer. Dette bringer ubalanse i organismen og fører til sykdommer som dårlige nerver og depresjon. Det er titusenvis som har vært offer for dårlig matlaging. På mange gravsteiner kunne det ha vært skrevet: “Død på grunn av dårlig matlaging.” “Død som følge av en mishandlet mage.” HOL 230.3
Det er en hellig plikt for dem som lager mat å kunne tilberede virkelig sunne retter. Det er mange menneskeliv som går tapt på grunn av dårlig matlaging. Det kreves kunnskap og omhu for å bake godt brød, men det er mer religion i godt brød enn hva mange vet. Det er få som virkelig er gode til å lage mat. Unge kvinner tror kanskje at det er mindreverdig å lage mat og gjøre annet husarbeid, og derfor har mange jenter som gifter seg og får ansvar for en familie, liten forestilling om de plikter som hviler på en kone og mor. HOL 230.4
Det å koke er ingen liten vitenskap, og det er en av de viktigste i det praktiske liv. Det er en vitenskap som alle kvinner burde lære seg, og de fattige burde bli opplært til å kunne dra nytte av dette også. Det kreves dyktighet for å lage mat som vekker appetitten samtidig som den er enkel og næringsrik, men det er mulig å få til. Kokker burde lære å lage enkle retter på en grei og sunn måte, slik at folk kunne oppdage at maten er velsmakende og sunn nettopp fordi den er så enkel. HOL 230.5
Enhver kvinne som ennå ikke forstå kunsten å lage sunn mat til tross for at hun har ansvaret for en familie, bør sette seg som mål å lære seg det som har så stor betydning for at familien skal ha det godt. Mange steder finnes det skoler som underviser i husstell etter disse prinsippene. Men har hun ikke anledning til å gå på skole, bør hun lære seg det samme av en god kokk og være ivrig etter å lære inntil hun mestrer den kulinariske kunst. HOL 231.1
Det er av aller største betydning at man har regelmessige måltider. Hvert måltid bør ha sin bestemte tid. Da kan alle få spise hva kroppen trenger, og så skal en ikke spise før neste måltid. Det finnes mange som spiser uten at kroppen trenger mat, uregelmessig og utenom måltider, fordi de ikke har nok viljestyrke til å motstå fristelsen. Mange spiser hva de kan få fatt i hele tiden når de er ute og reiser. Dette er svært skadelig. Hvis reisende ville spise regelmessig sunn og næringsrik mat, ville de ikke bli så trette eller bli så lett syke. HOL 231.2
En annen dårlig vane er å spise like før sengetid. En har kanskje spist kveldsmat til fastsatt tid, men fordi en føler seg slapp, spiser en litt til. Gir en etter for dette, blir det lett en vane som blir så sterk at en til slutt tror at en ikke kan sove uten å spise litt først. Hvis en spiser en sen kvelds, vil fordøyelsesprosessen fortsette inn i søvnen. Men selv om magen arbeider ustanselig, vil den ikke gjøre arbeidet sitt skikkelig. Søvnen blir ofte forstyrret av ubehagelige drømmer, og om morgenen våkner en uten å være uthvilt og med liten lyst på frokost. Når vi legger oss ned for å hvile, burde magen ha gjort arbeidet sitt, slik at den på samme måte som de andre organene kan nyte hvilen. Folk som fører et stille sittende liv, tar spesielt skade av sene kveldsmåltider. For dem kan de forstyrrelsene som oppstår på grunn av dette, ofte føre til sykdom som ender med døden. HOL 231.3
I mange tilfeller skyldes den slappheten som gir en trang til mat, det at fordøyelsesorganene i løpet av dagen har vært overanstrengt. Etter at disse organene har fordøyd et måltid, trenger de hvile. Det burde gå minst fem eller seks timer mellom.hvert måltid, og de fleste som prøver dette, vil oppdage at det er bedre for dem med to måltider om dagen istedenfor tre. HOL 231.4