En bør ikke spise mat som er for varm eller for kald. Hvis maten er kald, bruker en for mye av magens energi for å varme opp maten før den kan fordøyes. Av samme grunn er det skadelig med kalde drikker. Men for mye varm drikke virker også svekkende. Jo mer vi drikker til måltidene, desto vanskeligere blir det å fordøye maten, for væsken må suges opp før fordøyelsen kan begynne. Bruk ikke mye salt, og unngå krydret mat og slikt som er syltet i eddik. Spis rikelig med frukt, så vil trangen til å drikke til måltidene for en stor del forsvinne. Spis maten langsomt og tygg den grundig. Dette er nødvendig for at spyttet skal bli blandet med maten og fordøyelsesvæsken bli satt i virksomhet. HOL 232.1
Noe annet som er svært skadelig, er å spise i utide, som for eksempel etter voldsom eller overdreven kroppsanstrengelse, når vi er utmattet eller varme og svette. Like etter et måltid brukes det mye nerveenergi, og når sinn eller kropp blir sterkt anstrengt like før eller like etter et måltid, blir fordøyelsen hindret. Er man opphisset, urolig eller har det travelt, er det bedre å vente med å spise til en er uthvilt eller har falt til ro. HOL 232.2
Magen og hjernen står i nøye forbindelse med hverandre, og når magen blir angrepet av sykdom, blir nervekraften hentet fra hjernen så den kan hjelpe de fordøyelsesorganene som er svekket. Hvis dette gjentar seg for ofte, fører det til at det samler seg for mye blod i hjernen. Når hjernen til stadighet er overanstrengt samtidig som en har lite mosjon, bør en spise lite av endog enkel kost. Ved måltidene bør en legge all uro og bekymring til side. Ta det rolig, spis langsomt og tenk positivt. La hjertet være fylt med takk til Gud for alle hans velsignelser. HOL 232.3
Noen som har gitt avkall på kjøtt og andre skadelige og usunne retter, mener at de på grunn av den enkle kosten de nå holder seg til, kan gi etter for appetitten uten hemninger, og de spiser overdrevent mye, ja, de fråtser. Dette er galt. Enten det gjelder kvantitet eller kvalitet, så burde ikke fordøyelsesorganene bli tilført mat som overbelaster systemet. Det har etter hvert blitt skikk og bruk at maten skal serveres i forskjellige retter. Fordi en ikke vet hva som kommer etterpå, spiser en seg kanskje mett på mat som en ikke tåler så godt. Når så den siste retten kommer på bordet, hender det at en går for langt og spiser for mye av den fristende desserten som en slett ikke har godt av. Dersom alle rettene som er beregnet til et måltid, ble satt fram fra begynnelsen av, kunne en velge det en.hadde best av. HOL 233.1
Av og til kommer konsekvensene av forspisning med det samme. Andre ganger kjenner en ikke noen smerte, men fordøyeisesorganene mister sin energi, og en undergraver grunnlaget for sin fysiske styrke. HOL 233.2
Den maten som er overflødig belaster systemet og skaper en sykelig, feberlignende tilstand. Den trekker til seg unødvendig mye blod til magen, som gjør at hender og føtter blir kalde. Den legger en ekstra byrde på fordøyelsesorganene, og når disse organene har utført sin oppgave, føler en seg slapp og utmattet. Noen som til stadighet spiser for mye, kaller denne slapphetsfølelsen for sult, men den kommer av at fordøyelsesorganene er overanstrengte. Av og til kommer denne følelsen av slapphet over hjernen, og en kjenner seg uopplagt til både mentalt og fysisk arbeid. Disse ubehagelige symptomene melder seg fordi naturen har utført sin oppgave med unødvendig mye bruk av energi og er derfor fullstendig utmattet. Magen sier:“La meg få hvile.” Men mange tolker dette som et krav om mer mat, og istedenfor å gi magen ro legger de nye byrder på den. Som en følge av dette blir fordøyelsesorganene utslitte mens de ennå burde være i stand til å utføre et godt arbeid. HOL 233.3
Den maten vi bereder for sabbaten, bør ikke være rikeligere eller mer variert enn ellers. Tvert imot bør den heller være enklere, og vi burde spise minde på denne dagen enn på andre dager for at tankene skal være klare og i stand til å fatte åndelige ting. En stappet mage betyr det samme som en stappet hjerne. En kan høre de herligste sannheter uten å forstå dem fordi tankene er uklare av uheldig kost. Forspisning på sabbaten gjør at mange ikke er skikket til å få del i de velsignelser som hviledagens timer tilbyr oss. HOL 234.1
En bør unngå å koke på sabbaten, men av den grunn er det ikke nødvendig å spise kald mat. Når det er kaldt ute, bør en varme opp den maten som på forhånd er tilberedt for denne dagen. Og selv om maten skal være enkel, bør den lages velsmakende og tiltrekkende. Særlig i familier hvor det er barn, er det fint om en på sabbaten tilbereder noe som er en nytelse, noe familien ikke har til hverdags. HOL 234.2
Hvis en har gjort seg skyldig i feilaktige kostvaner, må en ikke utsette å endre dem. Når en har fått dårlig fordøyelse etter å ha misbrukt magen, bør en gjøre det en kan for å bevare det som er igjen av styrke og energi ved å fjerne alle unødvendige byrder. Det kan være at magen aldri blir så god som den en gang var etter å ha blitt misbrukt over lengre tid, men riktig kost kan gjøre at en unngår å svekke den ytterligere, og det er mange som kommer seg mer eller mindre fullstendig. Det er ikke lett å sette opp regler som vil passe i alle tilfeller, men dersom en holder seg til riktige prinsipper for kosthold, kan en gjøre store reformer, og den som lager maten trenger ikke hele tiden anstrenge seg for å friste appetitten: Måtehold i forhold til mat og drikke blir belønnet med åndelig og moralsk styrke, samtidig som det gir hjelp til å styre lidenskapene. Forspisning er særlig skadelig for slike som har et tregt temperament. Disse bør heller spise lite og sørge for at de får nok mosjon. Det finnes menn og kvinner med ypperlige naturlige evner som ikke utretter halvparten av hva de kunne om de viste selvkontroll ved å styre appetitten. HOL 234.3
Det er mange forfattere og talere som feiler på dette punkt. Etter å ha spist riktig godt går de til et stillesittende arbeid som å lese, studere eller skriv, uten å ta seg tid til å mosjonere. Konsekvensen blir at tankene og ordenes frie løp stoppes. De klarer ikke å skrive eller tale med den kraft og myndighet som trengs for å nå hjerter. Deres virksomhet blir slapp og uten frukt. HOL 235.1
De som bærer stort ansvar, og fremfor alt de som skal være åndelige veiledere, bør være fintfølende og rask til å oppfatte. Mer enn andre trenger de å vise måtehold i sine spisevaner. Fete og overdådige retter burde ikke finnes på deres bord. HOL 235.2
Hver dag må menn i ansvarsfulle stillinger ta avgjørelser som har vidtrekkende konsekvenser. De må ofte tenke raskt, og slike som er avholdende klarer dette bra. Sinnet blir styrket når fysiske og mentale krefter får den riktige behandlingen. Hvis presset ikke er for stort, vil anstrengelsen gi ny styrke. Men ofte er det slik at de som skal legge viktige planer og fatte avgjørende beslutninger, blir uheldig påvirket i sitt arbeid på grunn av feilaktig kost. En forstyrret mage fører til en forstyrret og usikker sinnstilstand. Ofte er dette årsak til at en blir irritabel, streng og urettferdig. Mange planer som kunne ha vært til velsignelse for verden, er blitt lagt til side, og mange urettferdige, undertrykkende, ja, endog grusomme beslutninger er tatt som følge av sykdommer som stammer fra feilaktige spisevaner. HOL 235.3
Her er et råd til alle som fører et stillesittende liv, eller som hovedsaklig driver med åndsarbeid, et råd som dem med stort nok moralsk mot og selvbeherskelse bør prøve: Spis bare to eller tre enkle retter til hvert måltid, og spis ikke mer enn nok til å stille sulten. Mosjoner hver dag, og se om ikke det virker. HOL 235.4
Sterke menn med tungt kroppsarbeid trenger ikke å tenke på kvalitet og kvantitet når det gjelder mat i samme grad som de som har et stillesittende arbeid. Men også de ville ha godt av å praktisere selv kontroll når det gjelder mat og drikke. Det er noen som helst vil ha en bestemt regel å følge når det gjelder maten de kan spise. De forspiser seg, men angrer på det etterpå, og derfor kan de ikke la være å tenke på hva de spiser og drikker. Det er ikke slik det burde være. En kan ikke gi en bestemt regel for en annen. Enhver må bruke sunn fornuft, øve selvkontroll og handle ut fra prinsipper. HOL 235.5
Kristus har Kjøpt kroppene våre til høy pris, og vi er ikke fri til å gjøre med dem hva vi vil. Alle som forstår helselovene burde skjønne at de har plikt til å følge disse lovene som Gud har nedlagt i deres egen kropp. Det må bli fremholdt som en personlig plikt å være lydig mot helselovene. Det er vi selv som må lide om vi bryter disse lovene. Hver og en av oss må svare overfor Gud for våre vaner og handlinger. Derfor må vi ikke spørre: “Hva er skikk og bruk ute i verden?” men: “Hvordan skal jeg som et selvstendig individ ta vare på den bolig Gud har gitt meg?” HOL 236.1