Kristus lot aldri en anledning til å forkynne evangeliet om frelsen gå forbi seg. Lytt bare til hans vidunderlige ord til den samaritanske kvinnen. Han satt ved Jakobs brønn da hun kom for å hente vann. For å overraske henne bad han henne om en tjeneste. “Gi meg å drikke!” sa han. Han ønsket noe leskende, men samtidig ville han åpne opp en mulighet til å kunne gi henne livets vann. “Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! ... Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” Joh 4:7-14. HOL 19.4
Kristus viste svært stor interesse for denne kvinnen! Tenk over hvor alvorlig og inderlig han snakket med henne! Da kvinnen hadde hørt hva han sa, lot hun vannbøtten sin bli stående, gikk tilbake til byen og sa til vennene sine: “Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” Og vi kan lese at “det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord.” Joh 4:29.39. Hvem .kan vel beregne hvor stor betydning disse ordene har hatt for å lede mennesker til frelse gjennom de årene som har gått siden den gang? HOL 20.1
Hvor som helst det finnes hjerter som er åpne for å motta sannheten, står Kristus klar til å undervise dem. Han viser dem hvem Faderen er, og hvilken tjeneste han som kan lese alles tanker, ønsker. Overfor slike trenger han ikke bruke lignelser. Til dem vil han bare si det rett fram, slik han sa det til kvinnen ved brønnen: deg er det, jeg som taler med deg. HOL 20.2