Mary Kelsey White, hustru til Wm. C. White, og svigerdatter til Eilen White, var helt fra sin tidligste ungdom en iherdig og dyktig arbeider i Review and Herald, Paeifie Press og vårt forlag i Basel, Sveits. Hun fikk tuberkulose mens hun var i Europa. Etter en sykdomstid på tre år døde hnn i Boulder, Colorado, trettitre år gammel. Her er noen utdrag av hudskaper som ble skrevet til henne i løpet av det siste året hun var syk. PFG2 246.1
Battle Creek, Michigan,
4. november 1889
Kjære Mary!
Vi holder ikke opp med å be for deg, mitt kjære barn. Guds godhet og barmhjertighet er så klar og tydelig for meg at hver gang jeg ber, synes det som om Frelseren har deg i sine egne armer, og at du får hvile ut der. Jeg har tro på ditt tilfelle. Jeg er sikker på at Herren har hørt bønner som er bedt for deg, og at han vil virke til ditt gode og hans navns ære. Han har sagt: “Be om hva dere vil, og dere skal få det” (Joh 15,7). “Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro” (Matt 21,22). PFG2 246.2
Jeg vet at stormfulle tider er foran oss. Vi må vite hvordan vi kan stole på og gripe fatt i ham som er kilden til vår styrke. Herren er god mot dem som setter sin lit til ham, og de skal ikke bli overvunnet. Når det gjelder ditt tilfelle, tenker jeg på profetens ord: “Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud” (Sal 43,5). PFG2 246.3
Mary, hvil i Gud. Vent tålmodig på Herren. Han vil være en hjelper som er nær når som helst du trenger ham. Herren er god. Pris hans hellige navn. Gud synes om at vi stoler på ham og har tillit til hans løfter. Bare tro, og vi skal se Herrens gjerninger. — Brev 71, 1889. PFG2 247.1
Battle Creek, Michigan,
6. desember 1889
Kjære Mary!
Vi glemmer deg ikke, mitt kjære lidende barn. Vi ber så inderlig vi kan for deg hver dag. Jeg har stor frimodighet i bønnen. Vi glemmer heller ikke brødrene (A.D.) Olsen og (J.G.) Matteson og andre som lider. Vi ber, det er alt vi kan gjøre. Så overlater vi deg i ydmyk tillit i hendene på ham som elsker deg med en kjærlighet som er større enn en mors. Klyng deg til Jesus og sett hele din lit til ham, for han har omsorg for deg. Han vil ikke trekke sin hånd fra deg, men vil selv lede deg. PFG2 247.2
Kjære Mary, hvor herlig det vil bli å se Kongen i hans uforliknelige elskelighet og være der hvor det ikke er smerte mer, ingen sorg, ingen sykdom, ingen bedrøvelse. Jeg føler så klart at vi skal bli seiervinnere, og jeg føler også klart at det er en åpen forbindelse mellom Gud og din sjel. Det synes så sikkert for meg at du er i Guds nærhet, og at Jesus er din stadige hjelper. Å, han elsker deg! Han elsker deg og ser på deg med medlidendeømhet. Ikke tvil på ham et øyeblikk. Overgi din sak til ham og tro på at han vil gjøre det som er aller best for deg med henblikk på dine evige interesser. ... PFG2 247.3
Jeg ber inderlig for dere alle hver dag. Herren lever. Herren hører og besvarer bønn. Se opp, mitt kjære barn. Se opp, og vær ved godt mot. Stol helt på Herren, for han er din hjelper, din lege, din frelser. — Brev 75, 1889. PFG2 247.4
Battle Creek, Michigan,
12. februar 1890.
Kjære Mary!
Du er syk, svak og ensom. Jeg tenker så på deg. ... Du har den beste med deg, den som elsker deg mest og har størst medlidenhet med deg. Rettferdighetens sol skinner på deg. Se opp, se opp! Jeg føler at hvilen i graven ikke vil være så vondt for meg. Jeg er så trett, så motløs når jeg ser på mye selviskhet og så mye av Satans ånd og gjerninger. Så ser jeg hen til Jesus, og jeg finner fred bare i ham. ... PFG2 248.1
I tro legger jeg deg ved Jesu Kristi hjerte. Han elsker deg. Jeg vet at du ikke er fjernt fra Kristus, men du holder deg virkelig nær med troens fulle visshet i ydmyk tillit til Kristi blod og rettferdighet. Du tar imot frelsen som en nådegave fra ham, og du tror løftet fordi han har sagt det. Se hen til Jesus, det er min eneste trøst og mitt håp. Herren har ledet deg på en vei av smertefull ydmykelse. Du er blitt tømt mer og mer. Han har ledet deg skritt for skritt, dypere og stadig dypere ned i dalen, men bare for å føre deg inn i nært samfunn med Jesus i hans liv av ydmykelse. PFG2 248.2
Finnes det et skritt som Jesus ikke har gått sammen med deg, mitt kjære avholdte barn? Er det et smertens stikk som han ikke føler? Er det en synd som han ikke har båret, et kors som ikke lå på ham, eller en sorg som han ikke har vist medfølelse med? Han blir rørt ved følelsen av våre svakheter. Du kjenner til hva det vil si å ha samfunn med Kristus i hans lidelser. Du tar del med Kristus i hans lidelser. Du tapre, selvfornektendebarn, Gud vet om alt. I det beger han lar deg få, heller han også en dråpe av sine egne lidelser. Han legger den lette ende av korset på dine skuldre. Han kaster en skygge over din sjel. ... PFG2 248.3
Betro deg i Jesu hender. Vær ikke bekymret. Tro ikke at Gud har glemt å være nådig. Jesus lever og vil ikke forlate deg. Må Herren være din støttestav, den som holder deg oppe, din vokter som omgir deg forfra og bakfra. — Brev 56, 1890. PFG2 248.4
Battle Creek, Michigan,
13. februar 1890
Mitt kjære barn!
Herren vil velsigne og styrke deg og gi deg en sterk trøst og fred i ham. Han vil at du helt rolig skal hvile i hans hender og tro at han vil gjøre alle ting vel. ... PFG2 249.1
Vær ved godt mot. Se alltid opp. Jesus er det eneste håp vi alle har. Han vil ikke forlate eller svikte oss. Guds løfter er dyrebare. Vi må holde fast på dem. Vi vil ikke slippe dem. -Brev 57,1890. PFG2 249.2
St. Helena, California,
28. mai 1890
Kjære barn!
Jeg tenker på dere alle og ber for dere. Å, som det ville glede meg hvis det bare ville gå fremover med Mary! Herren villa sin lampe skinne over dere. Han vil velsigne, styrke og støtte dere i denne prøveisens og nødens tid. Forløseren er medynksfull og full av øm medfølelse og kjærlighet. Nå er det tiden til å overlate oss til Gud, vår trofaste skaper. Hvilket velsignet håp vi har, et håp som blir sterkere og sterkere etter som prøvelser og lidelser øker. Vis at dere har tillit til ham som har gitt sitt liv for dere. PFG2 249.3
Gud skal ha takk, Mary, de trengsler som er kortvarige og lette, virker for deg en evig fylde av herlighet. Du vet hvem du har trodd på, og du er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt ham, helt til dagen kommer. Prøvelsene kan være harde, men se hen til Jesus til enhver tid — ikke for å kjempe, men for å hvile i hans kjærlighet. Han har omsorg for deg. PFG2 249.4
Vi vet at etter som prøvelsene blir mer og mer trykkende, vil håpet vokse seg sterkere. Strålene fra rettferdighetens sol vil skinne inn i ditt hjerte med sin legende kraft. Se ut over skyene til klarheten og lyset fra rettferdighetens sol. Gud skal ha takk for at ankeret holder under prøvelsens storm. Vi har en forbeder som alltid lever og seirer. Han bærer den enkeltes sak frem for Faderen. Gledene ved en evig lønn er kjøpt for en uendelig pris. PFG2 249.5
Jeg ber daglig om at Herren må trøste, styrke og velsigne dere. Hvilken gledens dag det vil bli når vi ser Kongen i hans skjønnhet! Vi vil hvile i Guds rike løfter. Han vil aldri svikte oss, men være en hjelp som er oss nær hver gang vi behøver den. — Brev 77, 1890 PFG2 250.1
Battle Creek, Michigan,
16. juni 1890.
Kjære Willie!
Jeg er engstelig for dere alle, særlig for vår kjære Mary. Jeg ber for henne hver dag, og jeg kan si også hver natt. Jeg vet at Herren holder henne i sin hule hånd. Mary kan nå si med full tillit: “Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer” (2 Tim 1,12). PFG2 250.2
Jeg har ingen tvil, ingen vantro i Marys tilfelle. Hun er elsket av Herren. “Det er dyrt i Herrens øyne at noen av hans fromme dør” (Sal 116,15). Mary kan si med Paulus: “Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet” (2 Tim 4,7.8). PFG2 250.3
Hva skulle vi gjøre uten en frelser i prøveisens time? Tjenende engler er omkring oss for å gi oss å drikke av livets vann, så vår sjel kan bli forfrisket under livets avsluttende scener. Han som er oppstandelsen og livet, har forsikret at de som sover i Jesus, vil han bringe med seg fra graven. Basunen skal lyde, og de døde vil våkne opp til liv for aldri mer å dø. De har fått oppleve den evige morgen, for i Guds by vil det ikke være noen natt. PFG2 250.4
Mary har kjempet tappert gjennom fristelser og prøvelser. Hun har gjort hva hun kunne. Ved Kristi nåde har hun gjort sin del ved sine ord og gjerninger for å danne andres karakter. Hun dør i troen, men hennes gjerninger vil leve. — Brev 78, 1890. PFG2 250.5