Våre kjæreste håp blir ofte tilintetgjort her. Våre kjære blir revet fra oss ved død. Vi lukker deres øyne og skilles fra dem. Men håpet holder motet oppe. Vi er ikke skilt for evig, men vi skal møte de kjære som sover i Jesus. De skal komme tilbake igjen fra fiendens land. Livgiveren kommer. Utallige engler er med ham. Han sprenger dødens bånd og bryter gravens lenker så at de dyrebare fanger kan komme frem i sunnhet og udødelig skjønnhet. PFG2 259.3
Idet de små barna kommer ‘udødeliggjort frem fra sine graver, vil de øyeblikkelig kaste seg i sine mødres armer. De møtes igjen for aldri mer å skilles. Men mange av de små har ingen mor der. Vi lytter forgjeves etter morens henførte seiers sang. Englene tar imot de morløse småbarn og leder dem til livets tre. PFG2 259.4
Jesus setter kronen, den gylne lysring, på deres små hoder. Må Gud gi at Evas kjære mor må være der, så hun kan folde sine små vinger over sin mors gledesfylte bryst. — “The Youth’s Instructor”, april 1858. PFG2 259.5