Jeg har tenkt på dere mange, mange ganger. ... Den trøst som Skriften gir, er meget, meget stor. Der er en rikdom av trøst for dem som sørger og har hatt smertelige tap, de syke og lidende. Det synes for meg som om Jesus sier til dere, far og mor D: “Støtt dere til meg, helt og fullt. Jeg vil holde dere oppe. Min arm skal aldri svikte dere. Med styrke skal den hjelpe dere over alle knudrete og vanskelige steder. La bare meg være din tillit, og dere skal bli sikkert ledet og holdt trygt oppe.” PFG2 260.1
Å, den dyrebare bibel! Dens sannheter er fulle av marg og fedme. Vi kan betrakte og fryde oss i løftenes lys. De er den evige Guds nådige ytringer. Hans stemme taler til oss ut fra hans ord. Jeg håper at dere er ved godt mot. PFG2 260.2
Dere kan kanskje ikke være i stand til å forklare den sorg dere har hatt. Alt kan bli værende som et ugjennomtrengelig mysterium inntil havet skal gi fra seg de døde som er der. La ikke deres hjerter bøyes nedj sorg, for de er Herrens eiendom, og han gjør det han vil med sitt eget. Vi vet at hans kjærlighet er større enn det er mulig at vår kan bli. Jesus elsket dem så høyt at han gav sitt liv for å forløse dem. La dem da hvile, og la deres egne hjerter strekke seg mer avgjort etter Jesus for at han kan utfylle alt det sjelen hungrer etter og ethvert behov. ... PFG2 260.3
Hvordan forholdene enn er, hvor mørke og uforklarlige forsynets veier er, selv om stien går gjennom dype vann, og prøvelser og de smertelige tap bringer sorg om og om igjen, så har vi fremdeles forsikringen: “Alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud” (Rom 8,28). “Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer” (2 Tim 1,12). Brev 32, 1893. PFG2 260.4