Trofaste foreldre vil bli rikt belønnet. — Dersom foreldrene oppdrar barna på den rette måten, vil de selv bli lykkelige. Ved å se Kristi katakter i barna vil de kunne glede seg over fruktene av den omhyggelige oppdragelsen de har gitt dem. De gjør Gud den støtste tjeneste ved å vise verden en velordnet og harmonisk familie som ikke bare frykter Herren, men ærer og opphøyet hans navn gjennom den innflytelsen den har på andre familier. De vil få sin lønn. DKH 413.1
Dere som er troende foreldre, har en ansvarsfull gjerning. Dere skal lede barnas skritt, også i deres kristelige erfaring. Dersom barna virkelig elsker Gud, vil de ha ærbødighet for dere på grunn av den omsorg dere har vist dem, og for den trofasthet dere har vist i å styre deres ønsker og dempe deres egenvilje. DKH 413.2
Når sannhetens sæd blit sådd i hjertets jordbunn, og ombyggelig pleiet, vil det gi resultater. DKH 413.3
Foreldre bør arbeide med tanke på den fremtidige høst. Når de sår med tårer og mange skuffelser, bør det skje i oppriktig bønn. Selv om de bare har utsikt til en sen og sparsom høst, bør det ikke avholde dem fra å så. De skal så ved alle vann og utnytte alle anledninger til å utvikle sin egen karakter og å hjelpe barna. En slik sæd vil aldri vise seg å være helt forgjeves. I høsttiden vil mange trofaste foreldre vende tilbake med glede og bære sine kornbånd. DKH 413.4
Dere bør gi barna forstandsmessig utdannelse og moralsk opplæring. Styrk deres sinn med faste, rene prinsipper. Mens dere ennå har mulighet til det, bør dere legge grunnlaget for at de kan bli edle menn og kvinner. Deres anstrengelse vil bli lønnet tusen ganger. DKH 413.5
Foreldre blir bedret av sine troende barn. — I Guds ord finner vi en vakker beskrivelse av et lykkelig hjem, og av henne som var midtpunktet i det: “Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig; hennes mann står opp og roser henne.” Kan en husmor ønske seg en mer uforbeholden anbefaling enn den som er uttrykt i disse linjer? DKH 414.1
Dersom hun [den sanne hustru og mor] vender seg til Gud for å få styrke og trøst, og prøver å gjøre sin daglige plikt i visdom og gudsfrykt, vil hun binde mannen til sitt hjerte, og hun vil kunne glede seg over at barna vokser opp til modenhet som hederlige menn og kvinner og med moralsk styrke til å følge morens eksempel. DKH 414.2
Den store drivkraften for en sliten mor som er tynget av byrder, er å se at barna som er riktig oppdratt og har den indre pryden, som er en stille og saktmodig ånd, er rede for himmelen og vil skinne i Guds tike. DKH 414.3
Himmelens gleder skal begynne i hjemmet. Avstanden mellom himmelen og jorden er ikke større i dag enn da hyrdene lyttet til englenes sang. Menneskeheten er like mye gjenstand for himmelens omsorg som da alminnelige mennesker i vanlige kår møtte engler ved høylys dag og samtalte med himmelske budbærere i vingårdene og på markene. For oss vanlige mennesker under vanlige forhold kan himmelen være meget nær. Engler fra de himmelske boliger vil være med dem som kommer og går under Guds ledelse. DKH 414.4
Livet på jorden er begynnelsen til livet i himmelen. Utdannelsen på jorden er en innføring i himmelens prinsipper. Det vi gjør her, er en forberedelse for vårt livsevrk der. Det vi står for nå, i karakter og hellig tjeneste, peker fremover mot det vi skal bli. DKH 414.5
Gud vil belønne den tjeneste som springer ut av et oppriktig hjerte. “Din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.” DKH 414.6
Det er gjennom det liv vi lever ved Kristi nåde, at karakteren blir dannet. Menneskesinnet begynner å få tilbake noe av sin opprinnelige skjønnhet. Kristi karaktertrekk blir preget inn, og det guddommelige bilde kommer til syne. DKH 415.1
Når mennesker vandrer og arbeider sammen med Gud, vil ansiktet gjenspeile himmelens fred. De er omgitt av himmelens atmosfære. For disse mennesker har Guds rike allerede begynt. De har Kristi glede, gleden av å kunne hjelpe andre mennesker. De har æren av å bli brukt av Mesteren. De blir betrodd å gjøre hans gjerning i hans navn. DKH 415.2
Vi må passe inn i det himmelske miljø. Gud ønsker at himmelens plan skal bli gjennomført, og at det skal herske guddommelig orden og harnaoni i alle familier, menigheter og institusjoner. Dersom kjærligheten fikk lov å gjennomsyre samfunnet, ville vi se hvordan sanne og edle prinsipper ville gi seg utslag i kristen dannelse og høflighet, medlidenhet og kjærlighet mot dem Kristus har kjøpt med sitt dyrebare blod. Den Hellige And ville omdanne alle våre familier, institusjoner og menigheter. Når denne forandringen finner sted, vil de bli redskaper som Gud kan bruke for å spre himmelens lys til verden. Slik vil menn og kvinner bli skikket for fellesskapet i himmelen gjennom guddommelig oppdragelse og undervisning. DKH 415.3
Den store lønningsdagen. — I arbeidet for barna bør dere gripe fatt i Guds veldige makt. Overgi dem til Herren i bønn. Arbeid oppriktig og utrettelig for dem. Gud vil høre deres bønner og dra barna til seg. På den siste; store dag kan dere bringe dem frem for Gud og si: “Se, her er jeg og de barn Herren har gitt meg.” DKH 415.4
Når Samuel mottar herlighetens krone, vil han svinge den til Guds ære foran tronen. Med glede vil han erkjenne at hans mors trofaste undervisning gjennom Kristi fortjeneste, har kronet ham med udødelig herlighet. DKH 415.5
Verden vil aldri kunne verdsette den gjerning som trofaste foreldre utfører. Men når retten blir satt og bøker blir åpnet, vil det de har gjort, komme for dagen slik Gud ser på det, og de vil få sin lønn i englers og menneskers påsyn. Det vil bli tydelig at hvert eneste barn som er oppdratt på en samvittighetsfull måte, har vært et lys i verden. Det koster kanskje tårer og søvnløse netter å forme barnets karakter, men når arbeidet er utført på en forstandig måte, vil foreldrene få høre et “vel gjort” av Mesteren. DKH 415.6
Hvem vil få adgang til Guds rike? - Lær barna at når de åpner sinnet for rene, kjærlige tanker og utfører vennlige og hjelpsomme handlinger, kler de seg i hans karakters skjønne drakt. Denne drakten vil forskjønne deres liv her og gjøre dem elsket, og vil gi dem adgang til Kongens bolig hisset. Hans løfte står fast: “De skal følge meg i hvite klær, for de er verdige til det.” DKH 416.1
Gud vil by de gjenløste velkommen. Jeg så mange engler som kom fra den lysende staden med strålende kroner — en krone til hver eneste av de hellige, og med navner skrevet på kronen. Da Jesus spurte etter kronene, brakte englene dem til ham, og med sin egen høyre hånd satte Jesus kronene på de frelstes hode. På samme måte kom englene med harpene, og Jesus gav også disse til sine barn. Den engelen som førte ordet, slo an tonen, og så stemte alle i en takkens lovsang. Alle hender behandlet harpestrengene med stor dyktighet, og en vakker musikk strømmet frem. DKH 416.2
Deretter så jeg hvordan Jesus gikk i spissen for de frelste mot stadens port. Han grep tak i porten, svingte den på de glitrende hengslene og bad alle som hadde holdt fast ved hans sannhet, om å gå inn. Innenfor porten fantes alt som kan glede et menneskeøye. Overalt ble de møtt av et herlig syn. DKH 416.3
Jesus så på de gjenløste hellige. Ansiktene strålte av herlighet. Da han festet sine øyne på dem, utbrøt han med høy og klangfull stemme: “Min sjel har hatt møye, men jeg mettes ved det jeg ser. Denne gleden er deres for alltid. Alle sorger er slutt. Aldri mer skal det være død eller sorg eller skrik, og heller ikke mer smerte.” Jeg så den frelste skaren bøye seg og kaste de glitrende kronene foran Jesu føtter. Og da han reiste dem opp, grep de gullharpene og fylte himmelen med sin sang og sin lovprisning til Lammet.. . . DKH 416.4
Språket er altfor fattig til å gjøre det minste forsøk på å beskrive hvordan himmelen er. Når jeg ser alt dette, blir jeg slått av forundring. Henrykt over den overveldende glans og fullkomne herlighet må jeg legge pennen til side og utbryte: “Å, hvilken kjærlighet, hvilken forunderlig kjærlighet!” Det mest opphøyde språk kan ikke beskrive himmelens herlighet eller de grenseløse dybder i Frelserens kjærlighet. DKH 417.1