Det beste sted i verden. — Samtidig som det ligger veldig ansvar på foreldrene når det gjelder å beskytte barnas fremtidige lykke og interesser, er det også deres plikt å gjøre hjemmet så tiltrekkende som mulig. Dette er langt viktigere enn å sikre seg materielle verdier og sosial anseelse. Solen må få skinne i hjemmet. Hjemmets atmosfære må holdes levende i barnas hjerte, slik at de kan se tilbake på hjemmet som et fredens og gledens sted, som en liten forsmak på himmelen. Når de så kommer opp i moden alder, vil de være til velsignelse og oppmuntring for sine foreldre. DKH 18.1
Hjemmet burde være det mest tiltrekkende sted i verden for barna, og morens nærvær burde være det aller største for dem. Barna har en følsom og vennlig natur. Det skal ikke mye til for å gjøre dem glade, og de blir lett ulykkelige. Gjennom en vennlig disiplin som utøves ved kjærlige ord og handlinger, kan mødre knytte barna til seg med sterke bånd. DKH 18.2
Renhet og ordenssans. — Renhet, enkelhet og orden er uunnværlige egenskaper hos dem som har ansvaret for hjemmet. Men når moren gjør dette til sin viktigste livsoppgave, slik at hun forsømmer barnas fysiske, mentale og moralske utvikling, gjør hun et stort feilgrep. DKH 18.3
Alle troende burde være klar over at selv om de er fattige, er det ingen grunn til at de selv og hjemmet deres ikke skulle være rent og velstelt. De som ikke er klar over betydningen av renslighet, må få hjelp. De må lære å forstå at de som skal representere en ren og hellig Gud, må holde sinnet rent, og at dette må komme til uttrykk i den måten de kler seg på og i alt som har med hjemmet å gjøre. Da vil Guds engler se tydelige bevis på at sannheten har ført til forandringer i livet, ved å rense sinnet og foredle smaken. De som tar imot sannheten uten at det skjer noen forandring i ord og handlinger, lever for seg selv, ikke for Jesus Kristus. Han har ikke fått gjenskape dem til et rent og hellig liv. . . DKH 18.4
Samtidig som vi bør sky all overdådighet og luksus, må vi ikke være likegyldige og skjødesløse med vart utseende. Var påkledning og våre hjem bør være preget av renhet og enkelhet og virke tiltrekkende. De unge bør lære å forstå betydningen av en opptreden og påkledning som er hevet over enhver kritikk, og som er til ære for Gud og for sannheten. DKH 19.1
Å forsømme renslighet vil føre til sykdom. Vi blir ikke syke uten grunn. Voldsomme feberepidemier har herjet i byer og på steder som har vært kjent for å ha god helsetilstand, og har ført til mange dødsfall og nedbrutt almentilstand. På grunn av manglende renslighet ble smitten fra dem som falt som ofre for sykdommen, overført til anme familiemedlemmer og folk i nabolaget. Det er forbausende hvor mye uvitenhet som rår på dette området, når vi samtidig vet hvilke følger en slapp og likegyldig innstilling til disse ting kan ha. DKH 19.2
Orden i hjemmet er en forutsetning for lykke. — Gud misliker uorden, slapphet og overfladiskhet, uansett hva det gjelder. Dette er alvorlige mangler som ofte har ført til at mannens følelser overfor hustruen gradvis har avtatt, fordi han setter pris på veloppdragne barn og et ordentlig hjem. Dersom husmoren ikke har sans for orden og renslighet eller opptrer med verdighet, kan hun ikke gjøre hjemmet hyggelig. Derfor må alle som svikter på disse punkter, anstrenge seg for å rette på manglene. DKH 19.3
Årvåkenhet og flid. — Når vi overgir oss til Gud uten forbehold, vil de enkle, dagligdagse pliktene i hjemmet tre frem i sitt rette lys. Vi vil fatte hvilken betydning de har; og vil prøve å utføre dem i samsvar med Guds vilje. Vi må alltid være på vakt mens vi venter på Menneskesønnen. Men vi må også anstrenge oss. Det er like viktig å arbeide som å vente; det er i virkeligheten to sider av samme sak. Dette skaper likevekt i den kristnes karakter, og gjør den mer grunnfestet og symmetrisk. DKH 19.4
Det er ikke meningen at vi skal forsømme alt annet, og bruke all vår tid til meditasjon, bibelstudium og bønn. På den annen side bør vi ikke være så travelt opptatt med dagliglivets plikter at vi ikke får tid til åndelig fornyelse. Vi må vente og våke og arbeide til enhver tid. “Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!” DKH 19.5
Arbeidssparende hjelpemidler. — I mange hjem har ikke husmoren tid til å lese og på den måten holde seg informert, eller til å stå ved mannens side og støtte ham i hans arbeid. Hun har heller ikke tid til å ta seg av barnas karakterutvikling. Det blir også liten tid til et nært fellesskap med Frelseren. Gradvis blir hun oppslukt av husarbeidet, og hennes tid og krefter blir bundet til de forgjengelige ting. For sent oppdager hun at hun er blitt en fremmed i sitt eget hjem. Mange dyrebare anledninger til å forberede barna for det høyere liv har gått tapt for alltid. DKH 20.1
Husmødrene bør innrette seg på en fornuftig måte. Det første målet bør være å gjøre hjemmet lyst og trivelig. Derfor er det viktig å skaffe seg hjelpemidler som kan lette arbeidet og spare helsen. DKH 20.2
Det er Gud som har gitt oss selv de minste oppgaver.- Alt arbeid som er nødvendig, enten det er oppvask, matlagning eller stell av syke, er av moralsk verdi. . . . Også de mest uanselige oppgaver skal utføres av en eller annen. Vi bør alltid føle at vi gjør et nødvendig og ærlig arbeid. Uansett hva oppgaven består i, arbeider vi for Gud like sikkert som engelen Gabriel da han ble sendt til profetene. DKH 20.3
Alle arbeider på sin måte og på sitt spesielle felt. Når husmoren utfører sine plikter i hjemmet, både kan og bør hun vise samme trofasthet, lydighet og kjærlighet som englene viser i sin gjerning. Dersom vi utfører våre oppgaver i samsvar med Guds vilje, har alle plikter sin betydning og verdi. DKH 20.4