I predikantenes oppførsel er det meget som de kan forbedre. Mange ser og føler sin mangel, men de synes å være uvitende om den innflytelse de øver. De vet om Sine handlinger når de utfører dem, men de tillater at disse handlinger går dem av minne, og derfor skjer det Ingen forbednng hos dem. . . EVTJ 207.1
La predikantene tenke omhyggelig over sine daglige hanlinger og ta et rolig tilbakeblikk over disse i den hensikt å bli bedre kjent med sine egne livsvaner. Ved en inngående undersøkelse av enhver omstendighet i det daglige liv ville de oppnå bedre kjennskap til sine egne beveggrunner og de prinsipper som de beherskes av. Dette daglige tilbakeblikk over våre handlinger for å se om samvittIgheten bifaller eller fordømmer dem, er nødvendig for alle som ønsker å nå fram til fullkommenhet i kristelig karakter. Mange handlinger som ansees for å være gode, ja endog handlinger I godgjørende øyemed, vil ved en inngående undersøkelse vise seg å skyldes uriktige beveggrunner. EVTJ 207.2
Mange høster bifall for dyder som de ikke eier. Den guddommelige hjertegranskeren veier beveggrunnene, og handlinger som vekker sterkt bifall fra menneskers side, blir av ham ofte betegnet som et utslag av egoisme og lavt hykleri. Enhver handling i vart liv, enten den er fortrinlig og rosverdig, eller den fortjener daddel, blir av den guddommelige hjertegranskeren bedømt etter de beveggrunner som foranlediget den. EVTJ 207.3
Mange forsømmer å betrakte seg selv i det speilet som åpenbarer manglene i karakteren; derfor eksisterer det synd og skjemmende lyter, som er åpenbare for andre, om enn ikke de feilen de selv forstår det. Den avskyelige synd som heter selviskhet, finnes i en utstrakt grad endog hos noen som gir seg ut for å ha helliget seg til Guds gjerning. Dersom de ville sammenligne sin karakter med Herrens krav, særlig med den store målestokk, Guds hellige lov, så ville de, hvis de var alvorlige, ærlige i sin ransaking, bli klar over at de står fryktelig langt tilbake, Men noen er ikke villige til å se langt nok eller dypt nok til å bli var fordervelsen i sine egne hjerter. De står tilbake i svært mange henseender, men likevel vedblir de å være forsettlig uvitende om sin skyld. EVTJ 207.4
Den som forstår vel sin egen karakter, som kjenner til hvilken synd lettest besnærer ham, og hvilke fristelser mest sannsynlig vil beseire ham, bør ikke uten nødvendighet utsette seg for fare og innby fristelse ved å stille seg på fiendens omdlde. Hvis plikten kaller ham dit hvor omstendighetene ikke er gunstige, så vil han få særskilt hjelp fra Gud og kan gå fullt omgjordet til en strid med fienden. EVTJ 208.1
Selverkjennelse vil redde mange fra å falle i store fristelser og forebygge mangt et skammelig nederlag. For å kunne lære oss selv å kjenne er det nødvendig at vi samvittighetsfullt undersøker de motiver og prinsipper som danner grunnlaget for vår vandel, idet vi sammenligner våre handlinger med den pyktens målestokk som er åpenbart i Guds Ord. EVTJ 208.2