Predikanter som har oppnådd alder og erfaring. bør som Guds ansette tjenere føle det som en plikt å gjøre framgang, daglig skride fremad, stadig bli mer dyktige i sin gjerning og alltid samle noe nytt å gi folket. Hvert forsøk på å utlegge evangeliet bør være bedre enn det foregående. Hvert år bør de utvikle en dypere fromhet et ømmere sinnelag, en større åndelighet og et grundigere kjennskap til Bibelens sannheter. Jo større deres alder og erfaring er desto bedre bør de kunne virke på menneskenes hjerter, fordi de har en mer fullkommen kunnskap om dem. — Testimonies. IV, side 270. EVTJ 209.1
Gud har ikke bruk. for dovne mennesker i sin sak. Han ønsker betenksomme, vennlige, kjærlige. alvorlige arbeidere. Aktiv anstrengelse vil gjøre våre predikanter godt. Dovenskap er et tegn på utarting. Hver åndsevne. hver knokkel i legemet, hver muskel i lemmene viser at Gud har bestemt våre krefter til å bli benyttet. ikke til å holdes uvirksomme. . . . Personer som uten nødvendighet bruker dagens lyse timer til søvn. har ingen sans for verdien av dyrebare. gylne øyeblikk. . . . EVTJ 209.2
De som ikke har gjort det til en vane å være flittige og å økonomisere med tiden, bør ha faste regler som tilskynder dem til regelmessighet og hurtighet. George Washington kunne utføre en stor mengde arbeid fordi han strengt overholdt orden og regelmessighet. Hvert papir hadde sin dato og sin plass, og det gikk ingen tid til spille med å søke etter noe som var blitt forlagt. EVTJ 209.3
Guds menn må være flittige til studium, alvorlige i sin søking etter kunnskap og aldri ødsle en time. Ved iherdig anstrengelse kan de heve seg opp til nesten hvilken som helst grad av anseelse som kristne og som menn med kraft og innflytelse. Men mange vil aldri oppnå en framtredende stilling som talere eller som yrkesmenn på grunn av sin mangel på et fast forsett og de slappe vaner som de har tilegnet seg i sin ungdom. Likegyldig uaktsomhet viser seg i alt hva de foretar seg. EVTJ 209.4
En plutselig innskytelse av og til er ikke nok til å bevirke en reform hos disse makelige, trege mennesker; det er en gave som krever tålmodig utholdenhet i god gjerning. Menn som har en stilling, kan gjøre virkelig framgang bare på betingelse av at de har regelmessige tider til å stå opp om morgenen, til bønn, til måltider og til å gå til sengs. Dersom orden og regelmessighet er av betydning i timelige foretagender, hvor meget mer er de ikke nødvendige i Guds verk! EVTJ 209.5
Mange ødsler de lyse morgentimer i sengen. Når disse kostbare timer engang er tapt, så er de forsvunnet for aldri å vende tilbake; de er tapt for tid og evighet. Om man forspiller bare en time hver dag, hvor megen tid er så ikke gått tapt i løpet av et år! La den som gjerne vil slumre, tenke på dette og stanse for å overveie hvordan han vil kunne gjøre Gud regnskap for spilte anledninger. EVTJ 210.1