Andskultur er hva vi som et folk behøver, og hva vi må ha for å kunne imøtekomme tidens krav. Fattigdom, ringe herkomst og ugunstige omgivelser behøver ikke å hindre åndens utvikling.... EVTJ 211.1
I alt studium vil det melde seg vanskeligheter, men gi aldri tapt på grunn av motløshet. Forsk, gransk og be! Grip enhver vanske an med mandighet og styrke; ta viljekraften og den dyd som heter tålmodighet, til hjelp, og grav så med større alvor inntil sannhetens edelsten ligger klar og skjønn foran deg — så meget mer kostelig på grunn av de vanskeligheter du hadde med å finne den. Men fortsett så ikke stadig med å betrakte dette ene punkt og å samle alle åndens krefter om det og alltid å tale om det til andre; ta fatt på et nytt emne og studer dette omhyggelig. Således vil den ene hemmeligheten etter den andre utfolde seg for din oppfatning. EVTJ 211.2
Ved denne framgangsmåten vil du oppnå to verdifulle seire. Du vil ikke alene tilegne deg nyttig kunnskap, men en slik anspennelse av tankene vil forøke dine åndsevner. Den nøkkel man finner til å lukke opp for den ene hemmelighet, kan åpenbare også andre dyrebare kunnskapsperler, som hittil ikke var blitt oppdaget. EVTJ 211.3
Mange av våre predikanter kan bare by folket noen få dogmatiske foredrag. Den samme anstrengelse og flid som gjorde dem fortrolige med disse punkter, ville sette dem i stand til å få forståelse av andre. Alle predikantene bør ha en grundig forståelse av profetiene og andre doktrinære emner. Men noen som har prekt i årevis, nøyes med å innskrenke seg til noen få emner fordi de er for ugidelige til å granske Skriften flittig og under bønn, hvorved de ville kunne bli kjemper i forståelsen av bibelske lærdommer og av Kristi praktiske undervisning. EVTJ 211.4
Alles sinn bør fylles med kunnskap om Guds Ords sannheter for at de i et hvilket som helst øyeblikk det måtte bli påkrevd, kan være rede til å ta fram gammelt og nytt fra forrådshuset. Hos noen er åndsevnene blitt svekket og forkrøplet av mangel på iver og alvorlig, hård anstrengelse. Tiden er kommet da Gud sier: Gå fremad, og la de evner jeg har gitt dere, bli utviklet! EVTJ 212.1
Verden er full av villfarelser og eventyr. Nye ting i form av sensasjonelle dramaer framkommer stadig og opptar menneskenes tanker, og det er en overflod av meningsløse teorier som er ødeleggende for moralsk og åndelig framgang. For å kunne møte denne motstandsbølge som trenger seg fram, behøver Guds sak intelligente menn, tenkende menn, slike som er vel bevandret i Skriften. Vi må ikke bifalle hovenhet, sneversyn og urimeligheter selv om disse måtte være kledd 1 en from bekjennelses kappe. De som har sannhetens helliggjørende kraft i sine hjerter, vil øve en overbevisende innflytelse. I bevisstheten om at de som forfekter villfarelse, hverken kan skape sannhet eller tilintetgjøre den, har de råd til å være rolige og hensynsfulle. . . . EVTJ 212.2
Det er mange, også blant våre predikanter, som ønsker å komme seg opp her i verden uten anstrengelse. De er begjærlige etter å utføre en eller annen stor gjerning, mens de overser de små hverdagsplikter hvormed de kunne gjøre seg nyttige og være tjenere etter Kristi vis. De ønsker å gjøre det arbeid som andre utfører, men har ingen lyst til den disiplin som kreves for at de kan bli skikket til det. Dette sterke ønske både hos menn og kvinner om å gjøre noe som langt overstiger deres nåværende muligheter, fører til at det avgjort mislykkes for dem fra selve begynnelsen. Med harme avslår de å klatre opp over stigen, fordi de ønsker å heves opp på en mindre møysommelig måte. — Testimonies, IV, side 411-417. EVTJ 212.3
Med de eksempler vi har på hva menn kan bli til, og hva de kan utrette, forbauser det meg at vi ikke anspores til større anstrengelse i å kappes om de rettferdiges gode gjerninger. Ikke alle kan fylle fremragende stillinger, men alle kan fylle en nyttig og betrodd plass og ved utholdende troskap utrette langt mer enn de har noen forestilling om at de kan utrette. — Testimonies, IV, side 399. EVTJ 212.4
Hvilken verdi menn og kvinner har, skal ikke beregnes etter arten av det arbeid de utfører. Den bestemmes av ham som betalte prisen for hver sjel. I nestekjærlighet, enfoldighet og rettskaffenhet skal alle i hvem Kristus, som er herlighetens håp, har vunnet skikkelse, være Guds medarbeidere. De er Guds aker, Guds bygning. EVTJ 213.1
Det hjerte hvor Kristi kjærlighet bor, vil stadig vise mer og mer dannelse, for livets kildespring er kjærlighet til Gud og mennesker. Kristus er kristendommen. Dette er Guds ære i det høyeste, og fred på jorden, og i mennesker hans velbehag. Dette; er fullbyrdelsen av Guds forsett. EVTJ 213.2
Sann kristelig vekst fører oppad til menns og kvinners modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde. Sann kultur, virkelig dannelse i tanke og vesen, oppnås bedre ved at man lærer lekser i Kristi skole, enn ved de møysommeligste og omhyggeligste anstrengelser for å overholde former og fastsatte regler når hjertet ikke står under Guds Ånds disiplin. EVTJ 213.3
En Jesu etterfølger skulle stadig utvikle seg til det bedre i oppførsel, i vaner, i ånd og i arbeid. Dette skjer ved at han ikke bare tilsikter oppnåelsen av utvortes og overfladiske mål, men at han ser på Jesus. En forvandling finner sted i sinn, i ånd og i karakter. En kristen opplæres i Kristi skole til å nære Åndens dyder i all saktmodighet og ydmykhet. Han bereder seg til samvær med himmelske engler. EVTJ 213.4
Den mann hvis sinn er opplyst av Guds Ord, vil framfor alle andre mennesker føle at han med større flid må beskjeftige seg med lesning i Bibelen og med flittig studium av vitenskapelige fag, for hans håp og hans kall er større enn alt annet. Jo mer inderlig man er forent med ham som er kilden til all kunnskap og visdom, desto mer hjelp kan man få så vel intellektuelt som åndelig. Kunnskapen om Gud er den vesentlige utdannelsen, og denne kunnskapen vil det være enhver sann arbeidets stadige studium å kunne oppnå. — Counsels to Teachers, side 510. EVTJ 213.5