Predikanter må ta tid til lesning og studium, til betraktning og bønn. De må fylle sinnet med nyttig kunnskap, lære deler av Skriften utenat, sette seg inn i profetiene, oppfyllelse 6g tilegne seg de lærdommer som Kristus ga sine disipler. Ta en bok med deg til å lese i når du reiser med toget, eller når du sitter på jernbanestasjonen og venter. Benytt hvert ledig øyeblikk til å gjøre noe. Dermed vil en virksom dør til tnsen fristelser være lukket. . . . EVTJ 210.2
Mange er kommet grundig til kort hvor de kunne ha gjort framgang. Arbeidet har ikke hvilt på dem som en byrde; de har tatt saken så makelig som om de hadde et timelig tnsenårsrike å arbeide i for sjelers frelse. . . . Guds sak trenger ikke så meget til predikanter som til alvorlige, iherdige arbeidere for Mesteren. Gud alene kan måle de krefter som ligger i det menneskelige sinn. Det var ikke hans hensikt at menneskene skulle være tilfreds med å bli i uvitenhetens lavland, men at de skulle sikre seg alle fordelene ved en opplyst, kultivert forstand. EVTJ 210.3
Enhver bør føle at det påhviler ham en forpliktelse til å nå opp til et høydernål av intellektnell utvikling. På samme tid som ingen må bli oppblåst på grunn av den kunnskapen han kanskje kan ha ervervet, er det enhvers forrett å eie den tilfredsstillelse å vite at for hvert skritt han tar framover, blir han bedre i stand til å ære og forherlige Gud. Han kan øse av et uuttømmelig forråd, av kilden til all visdom og kunnskap. EVTJ 210.4
Når en lærling har begynt i Kristi skole, er han beredt til å kunne søke etter kunnskap uten at de høyder som han er på vei opp imot, gjør ham svimmel. Etter hvert som han går fram fra sannhet til sannhet og stadig får et klarere syn på de vidunderlige lover som gjelder i vitenskapen og naturen, blir han henrykt over de forbausende åpenbaringer av Guds kjærlighet til menneskene. Med intelligente øyne ser han Guds fullkommenhet, kunnskap og visdom, som strekker seg inn i uendeligheten. Etterhånden som forstanden vokser og utvides, veller rene strømmer av lys inn i hans sjel. Jo mer han drikker av kunnskapens kilde, desto renere og lykkeligere blir hans betraktninger over Guds uendelighet, og desto større blir hans lengsel etter tilstrekkelig visdom til å kunne fatte dybdene i Gud. EVTJ 210.5