Unge menn som bare har hatt noen få års ufullkommen erfaring i sannhetens sak, . . . bør være varsomme med å innta standpunkter som er i strid med deres skjønn og anskuelser hvis liv har vært innflettet i Guds sak, og som har hatt aktiv del! denne virksomhet i mange år. Til å gå i spissen for sitt hellige, betydningsfulle verk velger Gud ikke menn med en umoden dømmekraft og stor selvtillit. De som ikke har gjennomgått de lidelser, de prøvelser, den motstand og de savn som man har måttet møte for å føre virksomheten fram til dens nåværende framskredne stade, bør legge seg etter beskjedenhet og ydmykhet. De burde vokte seg for å bli hovmodige, for at de Ikke skal bli kastet omkull. De vil bli holdt ansvarlige for det klare sannhetslys som skinner på dem. EVTJ 238.1
Jeg så at Gud finner mishag i den tilbøyelighet som noen har til å knurre mot slike som har utkjempet de sværeste kamper for dem, og som måtte utholde så meget i budskapets begynnelse, da arbeldet gikk tungt. De erfarne arbeidere de som slet under vekten og de trykkende byrder da det bare var få som kunne hjelpe til med å bære dem — disse har Guds aktelse, og han har en nidkjær omsorg for dem som har vist jeg å våre tro. Han nærer mishag til dem som er ferdige til bebreide og klandre Guds tjenere som er blitt gråhåret. I arbeidet med å bygge opp sannhetens sak i denne tid. Unge menn, deres klander og knurr vil visselig stå dere imot på Guds dag. EVTJ 238.2