«Og dette er vitnesbyrdet: At Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i Hans Sønn» (1 Joh 5,11). JK 307.1
Jesu oppstandelse var et eksempel på den siste oppstandelsen av alle som er sovnet inn i Ham. JK 307.2
Den kristne må dø; men Kristi liv er i Ham, og i de rettferdiges oppstandelse skal han stå opp til nytt liv. JK 307.3
«I Ham var liv, og livet var menneskenes lys” (Joh 1,4). Det er ikke det fysiske livet som omtales her, men udødelighet — det livet som Gud alene er i besittelse av. Ordet, som var hos Gud, og som var Gud, hadde dette livet. Det fysiske livet er noe som alle får. Det er ikke evig eller et udødelig liv, for Gud som er livgiveren tar det tilbake. Mennesket behersker ikke sitt eget liv. Men Kristus hadde liv i seg selv. Ingen kan ta dette livet fra Ham. Jesus sa: «… Jeg gir det av Meg Selv …” (Joh 10,18). I Ham var livet, opprinnelig, ikke lånt, ikke fått. Dette livet er ikke iboende i mennesket. Det kan kun eies gjennom Kristus. JK 307.4
I den tiden Kristus hadde menneskelig natur, var Han avhengig av Den allmektige for sitt liv. I sin menneskelighet klynget Han seg til Guds guddommelighet; og det har ethvert medlem av den menneskelige familien den forrett å kunne gjøre. JK 307.5
Når vi angrer våre overtredelser og tar imot Kristus som Livgiveren, blir vi ett med Ham og vår vilje kommer i overensstemmelse med den guddommelige viljen. Vi får del i Kristi liv som er evig. Vi får udødelighet fra Gud ved å motta Kristi liv, for i Kristus bor hele guddomsfylden legemlig. Dette livet er den mystiske foreningen og samarbeidet mellom det guddommelige og det menneskelige. JK 307.6
Kristus ble kjød med oss, for at vi kunne bli én ånd med Ham. Det er ved kraft at vi i denne foreningen skal komme frem fra graven — ikke bare som en manifestasjon av Krist kraft, men fordi Hans liv er blitt vårt liv ved tro. De som ser Kristus i Hans sanne karakter, og mottar Ham i hjertet, har evig liv. Det er ved Ånden at Kristus bor i oss; og Guds Ånd, mottatt i hjertet ved tro, er begynnelsen på evig liv. JK 307.7