«… Da skal jeg erkjenne slik som jeg også fullt ut er kjent” (1 Kor 13,12). JK 308.1
Vi vil gjenkjenne våre venner på samme måte som disiplene gjenkjente Jesus. De har kanskje vært vanskapte, sykelige eller vansirede i dette dødelige livet, og de oppstår i fullkommen sunnhet og velskapthet; men likevel vil deres særpreg være fullstendig bevart i deres herliggjorde legeme. I ansikter som stråler av lys, reflektert fra Jesu ansikt, vil vi gjenkjenne ansiktstrekkene til de vi elsker. JK 308.2
De frelste vil møte og gjenkjenne dem som de har ledet til den opphøyde Frelseren. Hvilke velsignede samtaler de vil få med disse menneskene! Det vil bli sagt: «Jeg var en synder, uten Gud og uten håp i verden, du kom til meg og ledet min oppmerksomhet til den dyrebare Frelseren som mitt eneste håp”. Andre vil si: «Jeg var en ugudelig i et ugudelig land. Du forlot dine venner og et komfortabelt hjem og kom for å lære meg hvordan jeg kunne finne Jesus og tro på Ham som den eneste sanne Gud. Jeg ødela mine avguder og tilba Gud, og nå ser jeg Ham ansikt til ansikt. Jeg er frelst, evig frelst, for alltid å se Ham som jeg elsker”. JK 308.3
Andre vil gi uttrykk for sin takknemlighet til dem som mettet de sultne og kledde de nakne. De sier: «Da fortvilelse holdt min sjel bundet i vantro, sendte Herren deg for å oppmuntre og trøste meg”. «Du ga meg mat for å stille mitt fysiske behov, og du åpnet Guds ord for meg og skapte et åndelig behov. Du behandlet meg som en bror. Du viste meg medfølelse i mine sorger, og helbredet min knuste, sårede sjel, så jeg kunne gripe Kristi hånd som var rakt ut for å frelse meg. I min uvitenhet lærte du meg tålmodig at jeg hadde en Far i himmelen som hadde omsorg for meg. Du leste for meg de dyrebare løftene i Guds ord. Du vekket troen i meg på at Han ville frelse meg. Hjertet mitt ble ydmykt og mottagelig for Guds kjærlighet, når jeg tenkte på det offeret Kristus hadde gitt for meg. Nå er jeg her, frelst, evig frelst, for alltid å leve i Hans nærhet og lovprise Ham som ga sitt liv for meg. JK 308.4
For en jubel det skal bli når disse frelste møter dem som har hatt omsorg for dem! Og de som har levd, ikke for egen tilfredsstillelse, men for å være til velsignelse for dem som har så få av livets goder — åh, hvor deres hjerter vil banke av glede. JK 308.5