«Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gjort for dem av Min Far i himmelen» (Matt 18,19). JK 43.1
Jeg husker at da jeg var i Battle Creek, var det noen som følte en byrde for de som var uomvendt. De var i mørket og så ikke noe lys. Det ble da holdt bønnemøter slik at de kunne tilegne seg Guds kraft. I hvert enkelt tilfelle samarbeidet himmelske engler i dette arbeidet, og sjeler ble frelst. JK 43.2
Hvis menigheten har mange medlemmer, bør den inndeles i små grupper. Disse skal ikke bare arbeide for menighetens medlemmer, men også for de som er uomvendt. Hvis der på ett sted bare er to eller tre som kjenner sannheten, kan de danne en arbeidsgruppe. De bør bevare enhetens bånd og samarbeide i kjærlighet og fellesskap. De må oppmuntre hverandre til å gå fremover, idet hver enkelt henter mot og styrke fra hverandre. La dem åpenbare kristen overbærenhet og tålmodighet og ikke bruke uoverveide ord, men bruk talens gave til å oppbygge hverandre i den aller helligste tro. I kristen kjærlighet kan de arbeide for dem som er utenfor fellesskapet. Når de arbeider og ber i Kristi navn, vil gruppen vokse. JK 43.3
Det er et misjonsarbeid hjemme som må gjøres, og vi hører denne påstanden: Så lenge det er så mye synd og så stort behov for å arbeide i vårt eget land, hvorfor viser vi da slik interesse for fremmede land? Jeg svarer: Vår åker er verden. Frelseren sa til disiplene at de skulle begynne arbeidet i Jerusalem, og dernest gå videre gjennom Judea og Samaria, helt til jordens ende. Bare en liten del av befolkningen tok imot læren, men sendebudene bragte budskapet hurtig fra sted til sted og fra land til land. De løftet evangeliets standard både nært og fjernt over hele jorden. Men det måtte en forberedelse til. Frelseren hadde lovt at når Den hellige ånd kom over dem, skulle de få kraft og være Hans vitner. De som ikke følger sine syndige lyster, men søker råd hos Herren, vil være elever som Herren vil undervise. JK 43.4