«Høsten er forbi, sommeren er over, men vi er ikke frelst» (Jer 8,20). JK 44.1
Jeg appellerer til medlemmene i menighetene våre om ikke å overse oppfyllelsen av tidens tegn. Disse tegnene forkynner tydelig at enden er nær. Åh, hvor mange som ikke har tatt vare på sine sjeler, de vil snart med bitterhet klage: «Høsten er forbi, sommeren er over, men vi er ikke frelst!» JK 44.2
Måtte vi bare huske på at vi lever i dommens tid, og at vår sak er oppe til behandling! Nå er tiden kommet for å våke og be. Legg vekk all nytelsessyke, stolthet og selviskhet. De dyrebare stundene, som for mange nå er gått tapt, burde bli brukt til refleksjon og bønn. Mange som bekjenner seg til å holde Guds bud, følger sine lyster istedenfor plikten. I sin nåværende tilstand er de uverdige til evig liv. Til disse ubekymrede, likeglade personene vil jeg si: Deres tomme tanker, uvennlige ord og egoistiske handlinger står nedtegnet i boken i himmelen. Englene som var til stede ved Belsasars fest for avgudene, står ved deres side når dere vanærer deres Frelser. De vender seg bedrøvet bort, såret over at dere korsfester Guds Sønn igjen og gjør Ham til spott. JK 44.3
På sin kroningsdag vil ikke Kristus anerkjenne som sine, de som har noen flekk eller lyte eller noe slikt. Men de trofaste vil Han gi herlighetens uvisnelige seierskrans. De som ikke ville ha Ham til konge, skal se Ham omgitt av de frelstes hær, hvor hver enkelt bærer tegnet: Herren vår rettferdighet. De vil se at det hodet som engang var kronet med torner, nå blir kronet med herlighetens krone. JK 44.4
På den dagen skal de frelste skinne i lyset fra Faderens og Sønnens herlighet. Himmelens engler vil slå akkorden på sine gullharper og by kongen og Hans troféer av seirende velkommen — alle dem som har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. En seierssang vil bruse fram og fylle hele himmelen. Kristus har seiret. Han går inn i himmelens saler, ledsaget av sine frelste, som er vitner om at Hans lidelser og selvoppofrende misjon ikke var forgjeves. JK 44.5