Go to full page →

Tilfredsstillende beskjeftigelse, Dag 342 JK 355

«… Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider» (Joh 5,17). JK 355.1

Himmelen er et sted fullt av engasjert aktivitet. Likevel vil det for de trette og nedtyngede, og for de som har kjempet troens gode strid, være en herlig hvile. De vil være i besittelse av evig ungdom og styrke, og de behøver ikke lenger å kjempe mot synden og Satan. For disse energiske arbeiderne ville evig uvirksomhet vært kjedsommelig. Det ville ikke være en himmel for dem. JK 355.2

Beboerne i Eden hadde blitt betrodd å ta vare på hagen, «… så han kunne dyrke den og ta vare på den” (1 Mos 2,15). Deres arbeid var ikke trettende, men behagelig og styrkende. Gud tildelte mennesket arbeid som en velsignelse. Det skulle beskjeftige tankene deres, styrke kroppene og utvikle evnene deres. Adam fant at en av de største gledene i sin hellige tilværelse var åndelig og fysisk aktivitet. JK 355.3

De som betrakter arbeid som en forbannelse, tar feil selv om det ofte ledsages av tretthet og smerte. De rike ser ofte med forakt ned på arbeiderklassen. Men det er stikk i strid med Guds hensikt da Han skapte mennesket. Hva er vel selv den rikestes eiendom i sammenligning med den arven som ble gitt Adam? Likevel skulle Adam arbeide. Vår Skaper som forstår hva som tjener til menneskets lykke, tildelte Adam et arbeid. Den sanne gleden finnes bare hos arbeidende menn og kvinner. JK 355.4

Det blir hele tiden utført arbeid i himmelen. Der går ingen ledige. Kristus sa: «… Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider» (Joh 5,17). Vi kan ikke mene at når den siste seieren er vunnet, og vi bor i de boligene som er gjort klar for oss, vil lediggang bli vår del — en hvile i en lykksalig dagdrivertilstand. JK 355.5

Guds ønske er at alle skal være arbeidere. Det dyret som sliter og strever under byrden, svarer mer til hensikten med dets skapelse, enn det late mennesker gjør. Gud arbeider bestandig. Englene arbeider. De er Guds tjenere blant menneskenes barn. De som ser frem til en himmel uten aktivitet vil bli skuffet. I himmelen er det ikke plass til å tilfredsstille dovenskap. Men for de trette og tyngede er det løfte om hvile. Det er de trofaste tjenerne som vil bli ønsket velkommen fra sitt arbeid — til Herrens glede. JK 355.6