«Vær da helhjertet og gode, slik deres himmelske Far er det.» Matt 5, 48. LFDH 187.1
Dersom vår karakter skal behage Gud, må vi stadig gå fram i åndelighet. Vi må se på alt som svekker vår tro og tillit til vår gjenløser som verdiløst. Jo mer lys som skinner i vår sjel, desto større ansvar har vi for å la lyset skinne for andre. Gud lengter etter at vi skal la vårt lys skinne i verden. Han blir æret når den enkelte av oss gjenspeiler hans karakter. . . . LFDH 187.2
Når vi hviler i Kristi kjærlighet og stoler på Forløserens og Lovgiverens verk for å frelse oss, vil vi, etter hvert som vi kommer nærmere ham, forstå hva det vil si å tåle å se Den usynlige. Gud ønsker at vi skal hvile tilfredse i hans kjærlighet. Den tilfredshet Kristus gir, er en gave som er verdt uendelige mye mer enn sølv, gull og edelsteiner. ... LFDH 187.3
Dersom hele vårt vesen, ånd, sjel og legeme, er viet til et hellig arbeid, vil vår oppfattelsesevne bli sterkere og sunnere. Vi bør gjøre alle anstrengelser, i og gjennom Kristi nåde, for å nå det høye mål vi står overfor. Vi kan være fullkomne på vårt område, slik Gud er det på sitt. Det var Kristi hensikt: «Vær da helhjertet og gode, slik deres himmelske Far er det.» LFDH 187.4
Vi skal ikke se på oss selv utelukkende som passive mottagere av Jesu Kristi nåde. Gud har gitt oss dyrebare talenter, og han krever at vi skal utnytte dem. Vi skylder ham rente for det han har gitt oss. ... Når vi overgir vår vilje til hans, vil vi gjøre fremskritt i tale og åndelig forståelsesevne.... LFDH 187.5
Vi skal omhyggelig beskytte sinnets krefter. Våre tanker skal være styrt av Den Hellige Ånd. ... Det er vår plikt å gå fremover mot fullkommenhet, å gjøre stadige fremskritt, inntil vi blir kjent verdige til å motta evig liv. Og selv da vil vår fremgang ikke opphøre. Den vil fortsette gjennom evigheten. 43 Letter 123, 1904 LFDH 187.6