«Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet.” Jes 32, 17. LFDH 188.1
Dersom hans folk gir akt på innbydelsen om å komme, vil Kristus være for dem alt det som disse ord uttrykker. Han vil være liv og kraft for dem, styrke, visdom og hellighet. Han kaller oss til å leve Kristuslivet, og åpenbare dette liv for verden. LFDH 188.2
Vi kan, vi kan, ligne vår Herre. Vi kan kjenne det åndelige livs vitenskap. Vi kan ære vår frelser. Men, gjør vi det? Det liv Kristus levde på jorden, er et klart eksempel for oss. Han har vist oss hva vi kan utrette gjennom å samarbeide med Gud. Vi skal søke etter den enhet han taler om når han sier: «Bli i meg, så blir jeg i dere.” Joh 15, 4. Denne forening er dypere, sterkere og sannere enn alle andre, og den fører til alt godt. De som på denne måten er knyttet til Frelseren, blir styrt av hans vilje og drevet av hans kjærlighet til å lide med dem som lider, glede seg med dem som er glade, og føle en dyp sympati med dem som er svake, og med dem som lider eller sørger. 44 RH Nov. 24, 1904 LFDH 188.3
Overalt hvor jeg drar, vil jeg innstendig oppfordre folket til å opphøye Kristus. Han er alltid den samme — i går, i dag og for alltid. Han prøver alltid å gjøre oss godt, oppmuntre og lede oss, føre oss fremover steg for steg. Det han er i dag — en trofast øversteprest som kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet — vil han fortsatt være i morgen og for alltid. Han er vår leder, vår lærer, vår rådgiver og venn som alltid overøser oss med sine velsignelser som svar på vår tro. Han innbyr oss til å bli hos seg. Når vi gjør dette, når vi bor hos ham, vil all uoverensstemmelse, all hissighet og irritasjon svinne bort.... LFDH 188.4
Jeg vet at når jeg ber Herren om å være min hjelper, vil han ikke si nei, for det er min store lengsel å gjøre hans vilje og opphøye hans navn. Jeg er svak, men når jeg setter hele min lit til ham, får jeg styrke. Når jeg legger min byrde på ham som bærer byrder, finner jeg trøst, styrke og håp. Dette er min lengsel å finne varig hvile ved hans føtter. Når jeg holder fast i hans hånd, leder han meg trygt. Den levende Gud skal være min glede og lovsang. 45RH Oct. 6,1904 LFDH 188.5