«Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.” 1 Mos 12,8. LFDH 214.1
Abraham, Guds venn, gav oss et verdig eksempel. Han levde et liv i bønn og ydmyk lydighet, og han var et lys i verden. Overalt hvor han slo opp sitt telt, reiste han et alter like ved, og kalte medlemmene av familien sammen til morgenog aftenoffer. ... Fra kristne hjem bør det skinne et lignende lys. Kjærlighet bør komme til uttrykk i handling. Den bør strømme ut i alt samkvem i hjemmet, og vise seg ved omtenksom vennlighet, ved mild, uselvisk høflighet. Det finnes hjem der disse prinsipper blir satt ut i livet — hjem der Gud blir tilbedt og sann kjærlighet hersker. Fra disse hjem stiger morgenog kveldsbønnene opp til Gud som velluktende røkelse. Hans miskunn og velsignelse kommer ned til dem som ber, i likhet med morgen-doggen. LFDH 214.2
Vi må ha mer kristendom. Vi trenger den nåde og styrke som blir født av oppriktig bønn. Dette nådemiddel bør vi utnytte samvittighetsfullt for å få større åndelig styrke. Bønnen bringer ikke Gud ned til oss. Den løfter oss opp til ham. Den får oss til å innse mer og mer våre store behov, og derfor også vår forpliktelse overfor Gud og vår avhengighet av ham. Den får oss til å føle at vi er ingenting og at vår egen dømmekraft er svak. Gud har satt oppriktig bønn som betingelse for at han skal gi oss sine rikeste velsignelser. . . . LFDH 214.3
Dette er et daglig spørsmål. Hver morgen bør vi overgi oss selv og vår familie til Gud for dagen. Gjør ikke regning med måneder og år, for de tilhører oss ikke. En kort dag er gitt oss, og vi bør utnytte den for oss selv og vår familie som om det var den siste. Vi bør overgi alle våre planer til Gud, for å bli gjennomført eller forkastet, etter som hans forsyn leder. På denne måten kan vi dag for dag overlate våre liv, våre planer og mål i Guds hender og godta hans planer istedenfor våre egne, uansett hvor mye de måtte gå på tvers av våre avtaler, og uansett hvor mange av våre hyggelige påfunn vi må gi slipp på. Slik vil livet bli formet mer og mer etter det guddommelige mønster, «og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» 32 ST Aug. 7, 1884 LFDH 214.4