«Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Luk. 2, 52. LFDH 215.1
Da Jesus var på denne jord, levde han i et enkelt landsens hjem, Han var kledd i det beste foreldrene kunne skaffe til veie, men det var enkle bondeklær. Han gikk på de ujevne veiene i Nasaret og klatret på skrentene i dalsidene og fjellene. I sitt hjem var han en trofast arbeider. Hele hans liv var fylt med nyttig arbeid. Dersom Kristus hadde tilbrakt livet sammen med de store og rike, ville verdens slitere ha blitt frarøvet den oppmuntring Herren ville gi dem. LFDH 215.2
Men Kristus visste at han måtte begynne sin gjerning med å gi verdighet til håndverkernes enkle yrke, deres slit for det daglige brød. Han lærte seg et yrke som tømmermann for å vise at alt hederlig arbeid er ærefullt og foredlende for dem som arbeider med Guds ære for øye. Englene ledsaget ham, for Kristus gjorde like så sikkert Faderens gjerning når han slet ved høvelbenken som når han utførte mirakler for mengden. Han hadde fått sin myndighet og sitt oppdrag fra den høyeste makt, fra himmelens hersker. LFDH 215.3
Kristus kom i fattige kår for å lære oss hvor nært vi kan vandre med Gud i vårt daglige liv. . . . Han kunne ta del i slitet og gjøre sitt for å skaffe familien det nødvendige underhold. Han visste hva det vil si å være sliten, og likevel vise tålmodighet. Hans ånd var aldri så fylt med verdslige bekymringer at han ikke hadde tid eller tanke for himmelske ting. Han hadde ofte samfunn med himmelen i sang. Folk i Nasaret hørte ofte hans stemme løftet i bønn og takk til Gud. ... En god innflytelse ble spredt til alle rundt ham, og de ble velsignet. Hans lovsang syntes å drive bort de onde engler og fylle stedet med en vakker duft. . . . LFDH 215.4
Han levde i samsvar med Guds liv og karakter. Gjennom barndom og manndom helliget og foredlet han alle sider ved det praktiske liv. ... Han var et fullkomment forbilde på alle områder. ... Han opplevde barndom, ungdom og manndom uten flekk på karakteren. 33 RH Oct. 24,1899 LFDH 215.5