Ved ankomsten til Egypt ble Josef solgt til Potifar, sjefen for kongens livvakt, og ble i hans tjeneste i ti år. I denne tiden ble han utsatt for helt uvanlige fristelser. Han bodde midt blant avgudsdyrkere, og tilbedelsen av de falske gudene var omgitt av kongelig pomp og prakt og forbundet med all den rikdom og kultur som da-tidens høyest siviliserte nasjon kunne oppvise. Likevel bevarte han sin opp-riktighet og troskap. AoO1 196.2
Overalt var Josef vitne til synd og last, men det var som om han hverken så eller hørte. Tankene hans fikk ikke lov til å være opptatt med forbudte ting. Han prøvde ikke å skjule sine prinsipper for å vinne gunst hos egyp-terne. Om han hadde gjort det, ville han ha blitt overvunnet av fristelsene. Han skammet seg ikke over sine fedres religion og la ikke skjul på at han tilbad Gud. AoO1 197.1
Herren var med Josef, så alt lyktes for ham. Da Potifar ble klar over dette, møtte Josef velvilje hos ham. Potifars tillit til Josef vokste fra dag til dag. Til slutt satte han ham til å forvalte hele hans eiendom. Når han hadde ham, bekymret han seg ikke om noen ting utenom maten han spiste. AoO1 197.2
Det påfallende hell Josef hadde med alt han tok seg fore, skyldtes ikke et direkte mirakel. Men hans flid, omtanke og arbeidsinnsats ble gjen-stand for Guds velsignelse. Josef oppfattet sin fremgang som et uttrykk for at Gud var med ham. Endog Potifar som var avgudsdyrker, godtok at dette måtte være hemmeligheten til hans enestående fremgang i alt. Men uten en stadig og målbevisst innsats ville han aldri ha hatt slik fremgang. Gud ble æret ved den troskap hans tjener viste. Når det gjaldt renhet og rettskaffenhet, var det Guds hensikt at de som trodde på ham, skulle danne en slående kontrast til avgudsdyrkerne, slik at lyset fra hans nåde skulle skinne midt i hedenskapets mørke. AoO1 198.1
Josefs vennlighet og troskap gjorde inntrykk på Potifar, og han ble be-traktet mer som en sønn enn som en slave. Han kom i kontakt med kloke mennesker av høy rang, og han tileg-net seg kyndighet i naturvitenskap, språk og forretningsvirksomhet, noe som skulle komme vel med for Egypts fremtidige hersker. AoO1 198.2
Men Josefs troskap og rettskaffen-het skulle bli satt på en ildprøve. Potifars kone forsøkte å lokke Josef til å overtre Guds lov. Hittil hadde han holdt seg uplettet av fordervelsen i dette hedenske landet. Men hvordan skulle han møte denne plutselige fris-telsen? Josef visste godt hva følgen ville bli om han nektet å gi etter. Han hadde valget mellom gunst og beløn-ning — eller vanære, fengsel og kan-skje døden. Hele hans fremtid var av-hengig av øyeblikkets avgjørelse. Ville prinsippene seire? Ville Josef fortsatt være tro mot Gud? Med ubeskrivelig spenning betraktet englene denne scenen. AoO1 198.3
Svaret fra Josef viser kraften i kris-telige prinsipper. Han ville ikke mis-bruke den tillit hans jordiske herre viste ham, og for enhver pris ville han være tro mot sin himmelske Herre. Under Guds og hellige englers grans-kende blikk tar mange seg friheter som ville være utenkelige hvis andre mennesker var til stede. Men Josef tenkte først på Gud. Derfor sa han: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» AoO1 198.4
Hvis vi alltid tenkte på at Gud ser og hører alt det vi gjør og sier, at han holder nøye regnskap med våre ord og handlinger som vi en gang skal stå til rette for, ville vi vike tilbake fra å synde. De unge burde alltid tenke på at hvor de enn er, og hva de enn gjør, så er de i Guds nærhet. Ikke noe i vårt liv skjer ubemerket. Vi kan ikke skjule våre handlinger for ham. AoO1 198.5
Selv strenge menneskelige lover blir ofte overtrådt uten at det blir oppdaget og straffet. Slik er det ikke med Guds lov. Det dypeste nattemørke kan ikke skjule den skyldige. Han tror kanskje at han er alene. Men et usynlig vitne er alltid til stede. Til og med de skjulte motiver ligger åpne for Guds granskende blikk. Han legger nøye merke til hver handling, hvert ord og hver tanke, som om det ikke antes andre mennesker i verden, og hele himmelens oppmerksomhet var rettet bare mot denne ene personen. AoO1 198.6