I Noahs dager hvilte det en dobbelt for-bannelse over jorden som følge av Adams overtredelse og det drapet som Kain hadde begått. Likevel hadde det ikke ført til noen særlig forandring i naturen. AoO1 69.1
Det var klare tegn på forfall, men jorden var fremdeles vakker og rik på Guds gaver. Åsryggene var dekket med mektige trær som støttet de bugnende vinrankene. De store, grønne slettene var dekket med et vell av duftende blomster. Jorden frembrakte en overflod av forskjellig slags frukt. Trærne overgikk langt dem vi nå finner, både i størrelse, skjønnhet og form. Tresubstansen var fin og hard som stein, og var neppe mindre holdbar. Gull, sølv og kostelige steiner fantes i store mengder. AoO1 69.2
Menneskeslekten hadde beholdt mye av sin opprinnelige kraft. Det var bare noen få slektledd siden Adam hadde hatt adgang til livets tre, Et menneskeliv ble fremdeles målt i århundrer. Hvis disse levedyktige menneskene med slike evner til å planlegge og handle, virkelig hadde viet sitt liv til Gud, ville de ha æret Skaperens navn på jorden og oppfylt hans hensikt med å gi dem livet. Men de sviktet. AoO1 69.3
Det fantes mange kjemper, mennesker av ruvende skikkelse og med im-ponerende krefter, kjent for sin klokskap og sin dyktighet til å planlegge og utføre storverk. Men ved å gi ondskapen frie tøyler pådrog de seg en skyld som stod i forhold til deres evner og dyktighet. AoO1 69.4