Plutselig ble den spottende folke-hopen taus. Dyr av alle slag, både ville og tamme, kom fra skog og fjell og gikk rolig inn i arken. Så hørtes en lyd som om det blåste, og fugler i slike mengder at himmelen ble formørket, kom flygende fra alle kanter. I fullkommen orden satte de kurs for arken. Dyrene var lydige mot Guds befaling mens menneskene var ulydige. Ledet av hellige engler gikk «to og to, hann og hunn, inn i arken til Noah, slik Gud hadde pålagt ham». Av rene dyr var det sju par av hvert slag. AoO1 74.5
De fleste tilskuerne undret seg, men fryktet. De som hadde filosofisk innsikt, ble bedt om å forklare fenomenet, men forgjeves. Det var et mysterium de ikke kunne fatte. Men menneskene var blitt så forherdet av stadig å forkaste lyset, at selv dette bare gjorde et kortvarig inntrykk på dem. Da den dødsdømte slekten så at solen fremdeles skinte i all sin glans, og at jorden var kledd i sin paradisiske skjønnhet, fordrev de sin voksende frykt i støyende lystighet. Det var som om deres voldshandlinger utløste Guds vrede som allerede var vakt. AoO1 74.6
Gud sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt.» Verden hadde forkastet Noahs advarsler, men hans innflytelse og eksempel ble til velsignelse for familien hans. Som lønn for hans trofasthet og rettskaffenhet frelste Gud hele familien sammen med ham. Dette er en oppmuntring til foreldre om å være trofaste. AoO1 75.1
Tiden var forbi da den skyldige menneskeslekten kunne finne nåde. Dyrene hadde kommet i sikkerhet, og Noah og hans husstand var inne i arken. «Så lukket Herren døren etter ham.» Et blendende lysglimt og en sky mer skinnende enn lynet kom fra himmelen og lå over inngangen til arken. Den massive døren som var så tung at den ikke kunne lukkes fra innsiden, ble langsomt ført på plass av usynlige hender. Noah var lukket inne, og de som hadde forkastet Guds barmhjertighet, var lukket ute. Døren ble forsynt med himmelens segl. Gud hadde lukket den, og bare han kunne åpne den. AoO1 75.2
Slik vil også nådens dør bli lukket når Kristus slutter å gå i forbønn for skyldige mennesker, før han kommer i himmelens skyer. Guds nåde vil ikke lenger holde de ugudelige i tømme, og Satan vil dermed ha full kontroll over dem som har forkastet nåden. Da vil de forsøke å ødelegge Guds folk. Men likesom Noah var inne i arken, vil de rettferdige bli skjermet av Guds kraft. AoO1 76.1
Det gikk sju dager etter at Noah og familien hans var gått inn i arken, og det var fremdeles ikke tegn til noe uvær. I denne tiden ble deres tro satt på prøve. Verden utenfor triumferte. Den tilsynelatende utsettelsen styrket dem i troen på at Noahs budskap bare var falsk alarm, og at flommen aldri ville komme. Til tross for de alvorlige scener de nylig hadde vært vitne til, da dyrene og fuglene gikk inn i arken og en Guds engel stengte døren, fortsatte de sin lettsindige lek og drev endog gjøn med disse tydelige bevis på Guds makt. De samlet seg rundt arken og hånet dem som var innenfor, mer dris-tig og utfordrende enn de før hadde våget. AoO1 76.2