For at menneskene ikke skulle leve i stadig frykt for en ny storflom så snart det skyet over og begynte å reg-ne, gav Herren et oppmuntrende løfte til Noah og hans familie.« Jeg oppret-ter min pakt med dere: ... Aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. ... Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og buen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning.» AoO1 84.2
Gud viste stor nåde og barmhjertighet med sine feilende skapninger da han satte den vakre regnbuen i skyen som en garanti for sin pakt med menneskene. Herren sier at når han ser på regnbuen, vil han minnes pakten. Det betyr ikke at han ellers kunne glemme den. Men han taler til oss i vårt eget språk for at vi bedre skal kunne forstå ham. Det var Guds hensikt at når barn i senere slektledd spurte foreldrene hva den vakre buen over himmelhvelvingen var til for, skulle de gjenta historien om storflommen og fortelle barna at Gud selv hadde spent buen ut som en for-sikring om at vannet aldri mer skulle oversvømme jorden. Slik ville den vitne fra slekt til slekt om Guds kjærlighet, og på den måten styrke menneskenes tillit til ham. AoO1 84.3
Omkring tronen i himmelen og over Kristi hode finnes det noe som ligner en regnbue. Profeten sier: «Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet.»1 AoO1 84.4
Apostelen Johannes utbryter: «I himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd.»2 Når menneskene med sin store ondskap nedkaller Guds straffedommer, vil Frelseren som går i forbønn for dem overfor Faderen, peke på regnbuen i skyen, på buen rundt tronen og over sitt eget hode, som et tegn på Guds barmhjertighet mot den angrende synder. AoO1 86.1
Gud har knyttet et av sine mest dy-rebare løfter om nåde til forsikringen han en gang gav Noah om storflommen. «For meg er dette som i Noahs dager, den gang jeg sverget at Noahflommen aldri mer skulle komme over jorden. Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer skal bli harm på deg og refse deg. For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.»3 AoO1 86.2
Da Noah så på de kraftige rovdyrene som gikk ut av arken sammen med ham, var han engstelig for at de ville tilintetgjøre den lille familien på bare åtte personer. Men Herren sendte en engel til sin tjener med dette beroligende budskap: «Frykt og redsel skal de kjenne for dere, alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, alt som rører seg på marken, og alle fiskene i havet; dere skal ha makt over dem. Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.” AoO1 86.3
Før denne tiden hadde Gud ikke tillatt menneskene å spise animalsk føde. De skulle leve helt og holdent av jordens produkter. Men nå var alt grønt blitt ødelagt, og han tillot dem å spise kjøtt av rene dyr som var blitt bevart i arken. AoO1 87.1