Hele jordoverflaten var blitt forandret av storflommen. En tredje forferdelig forbannelse hvilte over jorden som følge av synden. Idet vannet etter hvert sank, var hauger og fjell omgitt av et umåtelig, urolig hav. Overalt lå det døde mennesker og dyr. Herren ville ikke at de skulle bli liggende og oppløses og forurense luften. Derfor lot han jorden bli en uhyre gravplass. En vind som skulle tørke bort vannet, skapte en voldsom storm som i noen tilfeller rev med seg hele fjelltopper, og dynget trær, stein og jord over de døde. AoO1 87.2
På samme måte ble sølv og gull, utsøkte tresorter og kostelige edelstener skjult. Dette var ting som tidligere hadde prydet jorden, og som menneskene hadde tilbedt. I noen tilfeller dannet det seg hele fjell over dem. Gud så at jo mer rikdom og materiell fremgang menneskene fikk, desto mer fordervet ville de bli i sin handlemåte. De tilbad de skattene som skulle ha fått dem til å forherlige den gavmilde giveren, mens de vanæret og foraktet den sanne Gud. AoO1 87.3
Jorden frembød et ubeskrivelig syn av forvirring og ødeleggelse. Fjellene som engang hadde vært vidunderlig vakre og fullkommen harmoniske, var nå forrevet og uregelmessige. Steiner og klippeblokker lå strødd utover jorden. På mange steder var hauger og fjell sporløst forsvunnet. På andre steder var sletter blitt forvandlet til fjellkjeder. Disse omkalfatringer var mer utpreget på noen steder enn på andre. Der hvor jordens rikeste skatter av gull, sølv og edelstener hadde vært, fantes de tydeligste merker etter forbannelsen. Områder som hadde vært ubebodd, eller som ikke hadde vært skueplass for så mye forbrytelse, var i langt mindre grad preget av forbannelsen. AoO1 88.1
På denne tiden ble veldige skoger begravd. De er siden blitt forvandlet til kuli, og utgjør de vidstrakte kullleier som nå eksisterer. De avgir dessuten store mengder olje. Kullet og oljen kommer ofte i brann nede i jorden. Dermed blir fjellmasser opphetet, kalkstein brenner og jernmalm smelter. Når vannet kommer i forbindelse med kalken, forsterkes heten og forårsaker rystelser, vulkansk aktivitet og voldsomme ildhav. Når ild kommer i kontakt med lag av stein og malm nede i jorden, fører det til kraftige underjordiske eksplosjoner som lyder som dump torden. Luften blir het og kvelende. Så følger vulkanutbrudd, men ofte gir de ikke tilstrekkelig utløsning for spenningen i de opphetede elementene. Derfor ryster jorden, jordbunnen løfter seg likesom bølgene i havet, og jorden slår sprekker. Noen ganger blir hele byer og brennende fjell oppslukt. Slike un-derlige foreteelser vil bli mer og mer hyppige og forferdelige like før Kristi gjenkomst og verdens ende, som tegn på den raske ødeleggelsen. AoO1 88.2
Jorddypet var Herrens arsenal der han hentet sine våpen til å ødelegge den gamle verden med. Vannet som vellet frem fra jordens indre, blandet seg med vannet ovenfra og fullbyrdet ødeleggelsen. Siden syndfloden har både ild og vann vært Guds virkemidler til å ødelegge spesielt ugudelige byer. Disse straffedommer blir sendt for at de som er likegyldige til Guds lov og tråkker på hans autoritet, skal bøye seg for hans makt og anerkjenne hans rettmessige herredømme. AoO1 89.1
Når mennesker har vært vitne til at det fra ildsprutende fjell har strømmet smeltet malm som har tørket opp elver og forvandlet folkerike byer til ruiner, er selv de modigste blitt grepet av skrekk. Gudløse spottere er blitt tvunget til å anerkjenne Guds grense-løse makt. AoO1 89.2
Profetene i gammel tid omtalte slike begivenheter på denne måten: «Å, om du ville kløve himmelen og stige ned så fjellene skalv for deg, som når ild setter tørre kvister i brann, og ilden får vannet til å koke. Da skulle dine fiender få kjenne ditt navn og folkeslag skjelve for ditt åsyn.” «Gjennom storm og uvær går hans vei, skyer er støvet under hans fot. Han truer havet og tørker det ut, han legger alle elver tørre.»4 AoO1 90.1
Ved Kristi gjenkomst vil menneskene oppleve langt frykteligere begivenheter enn verden noen gang har vært vitne til. «Herre, senk din himmel og stig ned, rør ved fjellene, så det ryker av dem! La lynene blinke, så fiendene splittes! Skyt dine piler, så de blir skremt!” «Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røkskyer.” «Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden — så kraftig var det.» «Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over mennes-kene.»5 AoO1 90.2
Når lyn fra himmelen virker sammen med ild fra jordens indre, vil fjellene brenne som i en smelteovn. Lavastrømmer vil velle frem og oversvømme åkrer og marker, bygder og byer. Sydende masser av smeltet substans vil strømme ut i elvene og få vannet til å koke. Veldige steinblokker vil bli sprengt og slynget opp i luften med ubeskrivelig kraft og spres utover landskapet. Elver vil tørke opp. Jorden vil bli rystet. Overalt vil det være forferdelige jordskjelv og vulkanut-brudd. AoO1 90.3
Slik kommer Gud til å utrydde de ugudelige fra jorden. Men de rettferdige skal bli bevart midt i disse omkalfatringer, likesom Noah ble bevart i arken. Gud skal være deres tilflukt. Under hans vinger skal de finne ly og trygghet. Slik leser vi i Salmenes bok. «For du sier: «Herren er min tilflukt.” Den Høyeste har du gjort til din bolig. Du skal ikke rammes av noe vondt, og ingen plage skal nå ditt telt.” «På den onde dagen gjemmer han meg i sin hytte. Han skjuler meg i sitt skjermende telt og tar meg opp på klippen.» Guds løfte lyder slik: «Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.»6 AoO1 90.4